Få maks ut av sesongen og vokseplassen
Ved å seriedyrke jorden høster vi utrolig mye egendyrkede grønnsaker på relativt liten vokseplass i løpet av en sesong. Etterhvert som vi spiser pallekarmene tomme, tilfører vi jorden næring og energi med bokashi og annet organisk materiale, og så sår vi mer av det som tåler kulde best eller vokser raskt. På den måten kan vi høste ferskt lenge utover høsten.
Bokashi er perfekt for den som vil seriedyrke jorden: Det er næringskrevende å dyrke på denne måten, og jorden må ha påfyll mellom såddene. Med to–fire bokashibøtter i omløp har vi jevn tilgang på næringsrikt jordforbedringsmateriale hele vekstsesongen. Det blir gjerne en ekstrabøtte eller to på sommeren når vi har ferie og spiser mer hjemme, og sommergjester kommer og går: Ferie, gjester og bokashi er den beste sommermiksen for seriedyrking i kjøkkenhagen.
Seriedyrking med Bokashi
På forsommeren en gang går salaten vi sådde i vinter, i stokk. Da har vi gjerne nye småplanter stående i pluggbrett, klare til å plantes ut. Og så sår vi kanskje en runde til enten rett på vekstplassen eller i pluggene vi har tømt for små-salat
Slik gjør vi
Når vi har høstet tom en pallekarm og vil så på ny, benytter vi anledningen til å tilføre jorden næring og organisk materiale. Nedenfra.
1. Vi begynner med å løfte bort det øverste laget med jord fra karmen eller bedet. Vi legger denne jorden i en stor murerbøtte eller på en presenning så lenge.
2. Og så fyller vi på det vi måtte ha tilgang på av bra næring. Det kan være husdyrgjødsel for den som har; vi har tre høner på terrassen, og bruker halm og møkk fra hønsehuset i hagen. Men hos oss er det nesten alltid bokashi. Og noen ganger tang.
Vi tar den bokashien vi har: Det kan være ferdiggjæret bokashi rett fra bøtta, eller vi henter ut noe mer eller mindre omdannet fra en jordfabrikk. Fermentert bokashi i alle stadier kan brukes til grunngjødsling/ jordforbedring i jorden!
På denne tiden av året finnes det nesten alltid hageavfall å fylle på med også, fra det vi nylig har høstet for eksempel. Eller nedklipte vårblomster, ugress, og tjuver fra ellevilt voksende bokashi-tomatplanter som må holdes i sjakk.
Vi forsøker å unngå å få med frøene til ugresset eller vi klipper av røttene til gjenstridig rotugress; disse bør tørke godt i solen noen uker før du eventuelt våger deg på å lage jord av dem. Men altså: generelt opplever vi at det spirer veldig lite fra ugress vi bruker i jordne eller som jorddekke. Når vi bruker halm med en del tørket korn i, kan vi oppleve at det spirer aks i bedene; men disse er jo bare ettårige og er lette å ta vekk. Gevinsten med organisk materiale i jorden og som jorddekke oppveier ulempen med spirende aks helt overlegent!
Etter at vi begynte med bokashi, har vi avviklet hagekomposten; vi bruker hageavfallet som jorddekke istedet, eller graver det rett i jorden. Det også.
Noen ganger har vi også biokull mettet med bokashivæske tilgjengelig. Hurra! Vi lagrer overskudd av bokashivæske i en kasse med knust grillkull – det blir biokull ladet med bokashivæske til jordforbedring i hagen. Vi bruker også knust grillkull/ biokull i bunnen og innimellom matavfallet når vi lager bokashi i vanlig bøtte, og i bunnen av jordfabrikken når vi lager jord med bokashi i kasser med bunn inne eller ute.
Bedre jordforbedring en biokull mettet med næring og væske, får du ikke. Perfekt å mate jorden med mellom såddene når du seriedyrker, og så enkelt å lage for den som har bokashi!
3. Til slutt løfter vi jorden tilbake i pallekarmen igjen. Vi vanner litt, og så sår vi.
Produkter du trenger for å lage Bokashi-jord:
Dette sår vi i juni
I juni sår vi gjerne erteskudd ute (ellers dyrker vi gjerne erteskudd inne: hele vinteren); de vokser kjempefort og smaker herlig i salater, over risottoer og pastarette rog som skivegrønt. Vi rekker en runde erteskudd sel vom vi skal på ferie i juli.
Vi sår også sukererter, salater (hvis det ikke er for varmt: da spirer de dårlig), sommergullrøtter, dill, grønnkål (planter som vi skal overvintre og spise av hele vinteren), reddiker.
Grønnsaker som lett går i stokk når det er for lyst og varmt, venter vi med til et stykke ut i juli: spinat, brønnkarse, reddiker, ruccola og pak choi for eksempel.
Dette sår vi i juli
I juli sår vi for eksempel: Ruccola (ikke for tidlig) og reddiker, dill, basilikum, beter (for å spise småblader i salater), brønnkarse, mangold og bataviasalat, spinat (ikke for tidlig, da går den rett i blomst), og pak choi.
Utover i august og september merker vi at det vi sår vokser langsommere, men mange grønnsaker smaker kjempegodt selv om de ikke blir store. Det er luksus å ha en egen salatbar med småblader spinat, ruccola og bladbete, for eksempel – helt til november!
Dette sår vi i august
Det er en utfordring å finne plass til nysådder i juli og august. Kjøkkenhagen er jo full! Da sår vi noe i plugger/spirebrett mens vi venter.
I august sår vi: Vintersalat, bindsalat (Little gem), bataviasalat, brønnkarse og spinat rett på vokseplassen. Og reddiker, ruccola, mer salat og spinat, og pak choi i plugg-/spirebrett – også for å la disse vokse seg til litt på en skadedyrbeskyttet vokseplass.
Dette sår vi i september
I september bredsår vi gjerne en pallekarm med en blanding av alle bladvekstene vi sådde på hver sine vokseplasser i august: Ruccola, bataviasalat, pak choi, beter, spinat og vintersalat. Det vi sår i september, blir neppe veldig store planter, men alt smaker kjempegodt som småblader i salater.I drivhustunnelen sår vi også spinat og salat for å forsøke å overvintre dem som småplanter. Da har de et forsprang når lyset kommer tilbake i midten av februar, og kan gi tidlig bladgrønt neste år. Litt lenger utpå høsten legger vi fiberduk over plantene, og/eller et lokk av plast eller glass for å beskytte mot nattefrosten. Sommer’n varer lenge i kaldbenk! Når september blir oktober, består salatbaren ute i kjøkkenhagen av beteblader, vintersalat/feldsalat, brønnkarse, bataviasalat, ruccola og spinat. Bortsett fra betene har vi dessuten småplanter av alle typene både i kaldbenker og drivhustunnel.