Aller først må vi starte med en liten introduksjon av kunstgjødsel, eller mineralgjødsel. Verdens matproduksjon er helt avhegig av dette – men vet du egentlig hva det er? Kort forklart er kunstgjødsel en kjemisk framstilt plantenæring. De fleste kunstgjødselblandinger inneholder nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) – derav "NPK-gjødsel". Noen ganger kan også magnesium (Mg), bor (B), kalsium (Ca) og svovel (S) være blandet inn.
Kunstgjødsel er laget av råvarer som i all hovedsak ikke har organisk opprinnelse. Planter kan i utgangspunktet bare ta opp næring i uorganiske forbindelser, så på kort sikt bidrar tilførsel av kunstgjødsel til økt vekst. Denne nye gjødslingsmetoden revolusjonerte landbruket på begynnelsen av 1900-tallet. Befolkningsveksten var stor, og mer effektiv dyrking var helt nødvendig for å avverge en sultkatastrofe.
I dag blir kunstgjødsel fremstilt gjennom Haber-Bosch-metoden, utviklet av to tyske kjemikere: Fritz Haber, som senere hjalp nazistene med å utvikle stridsgassen Zyklon B til tross for at han var jødisk, og Carl Bosch, som heldigvis har et betraktelig bedre ettermæle. Metoden fremstiller ammoniakk ved å føre nitrogen fra lufta sammen med hydrogen fra naturgass. Dette er ressurskrevende og forutsetter både høyt trykk og høye temperaturer.
Totalt brukes i overkant av 1% av menneskehetens totale energiproduksjon til å lage kunstgjødsel gjennom Haber-Bosch-prosessen. Mesteparten av denne energien kommer fra fossile brensler og fører dermed til økte CO2-utslipp. Samtidig sørger prosessen for å fø nesten en tredjedel av oss. Det er med andre ord ikke så rart at fremstilling av kunstgjødsel regnes som den viktigste oppfinnelsen i det 20. århundre.
Men alt er ikke bare bra...
Etter snart 100 år med kunstgjødsel har vi begynt å få øynene opp for noen ganske vesentlige problemer ved denne bruken. Ett av dem er at kunstgjødsel ikke inneholder noe organisk materiale. Det betyr at matjorda vår stadig mister mer karbon. Vi har faktisk mistet nesten 135 milliarder tonn(!) karbon fra jorda vår på grunn av landbruk, og tallene økte dramatisk etter at jordbruket ble industrialisert. Dette karbonet tilsvarer et sted mellom 10 og 20% av økningen av CO2-nivået i atmosfæren (hvor mye er litt usikkert fordi man ikke har helt nøyaktige tall på hvor mye som har forsvunnet som et resultat av erosjon).
Særlig matjorda i kornbeltet i USA er blitt utarmet som er resultat av intensivt jordbruk, men også Vest-Europa har mistet svært mye jordkarbon. Dette er et resultat av at man høster avling etter avling – og kun erstatter mineralnæringsstoffene, ikke det organiske materialet.
Fordi kunstgjødsel inneholder næring i uorganisk form, er næringen direkte tilgjengelig for plantene. Det er fint fordi plantene umiddelbart kan ta det opp. Det er ikke fullt så fint ettersom disse næringsstoffene lett havner på ville veier når de ikke blir tatt opp. Nitrogenet løser seg opp i vann, og vil dermed enten bli med ut til nærmeste vassdrag eller havne i grunnvannet vårt. Fosfor binder seg til jordpartiklene og forsvinner derfor ikke like lett ut på egenhånd – men jorda blir jo også skylt ut i grøfter og bekker når den ligger pløyd og bar, uten røtter til å holde den på plass. Denne avrenningen resulterer i grumsete vann med mye slam, overdreven algevekst og dårlige oksygenforhold.
I økologisk landbruk tillater man faktisk ikke bruk av kunstgjødsel fordi det har en så negativ påvirkning på livet i jorda. Kunstgjødselen består hovedsakelig av salter (altså kjemiske forbindelser bestående av krystalliserte ioner, som ofte lett kan løses opp i vann). Disse saltene trekker væske ut av cellene til mikrolivet i jorda. Det er den samme effekten vi drar nytte av når vi salter kjøtt for å bevare det for eksempel. Kombinert med en stadig minkende mengde organisk materiale, betyr dette at antallet mikrober i jorda reduseres kraftig. Meitemarken tåler heller ikke for mye salt og vil etterhvert forsvinne.
Vi som driver med bokashi vet jo hvor ekstremt viktige disse mikrobene (og meitemarken!) er. Uten mikrober og mark blir det ingen omdanning og resirkulering av organisk materiale, og ingen utveksling av næringsstoffer... Og hvis det nederste trinnet i næringspyramiden utslettes, har ikke trinnene over nubbesjans. Jorda blir tom og død. Så må man kanskje tilsette enda mer kunstgjødsel da, for å prøve å veie opp for at plantene ikke får hjelp av alle de naturlige prosessene som normalt ville ført til god vekst. Det er en fryktelig ond sirkel vi har rotet oss inn i.
Fremstilling av kunstgjødsel er heller ikke spesielt bærekraftig fordi vi benytter ikke-fornybare ressurser. Både fordi det krever store mengder energi i form av naturgass, men også fordi fosfor (altså P-en i NPK-gjødsel) utvinnes fra gruver som nå er i ferd med å gå tomme.
Vi ser også et annet problem med kunstgjødsel nå som leveransene har vært uregelmessige og prisene har skutt i været som en følge av pandemi og krig. Å være så avhengige av kunstig fremstilt plantenæring utgjør en ganske åpenbar risiko med tanke på vår matsikkerhet. Det passer også litt dårlig akkurat nå at det er nettopp Russland som er verdens største eksportør av kunstgjødsel...
Var det bedre før?
Før kunstgjødselens tid var ikke avlingene like store. Folk dyrket på mindre områder og man hadde gjerne både husdyr og spiselige vekster. Man prioriterte også å dyrke frem litt andre sorter enn det vi gjør i dag. Jorda ble gjødslet med møkka fra husdyrene og det man ellers hadde tilgjengelig, og var ofte rik på organisk materiale. I husdyrgjødsel og kompost er næringsstoffene bundet organisk. De er ikke alltid umiddelbart tilgjengelige for plantene, men må kanskje ta turen innom noen mikrober og en meitemark først. Effekten er derfor mer langsiktig.
Denne formen for resirkulering av møkk og planteavfall gjorde at man var mye mer selvgående. Man var ikke avhengig av å få transportert en sekk med fosfor fra Kina eller Marokko. Samtidig kunne man ikke dyrke fullt så intensivt hvis man kun skulle dyrke én sort. En åker med hvete som ikke har fått kunstgjødsel vil etter all sannsynlighet produsere mindre enn en tilsvarende åker med hvete som har fått kunstgjødsel (i alle fall på kort sikt og uten andre tiltak).
At kunstgjødselen reddet mange fra å sulte ihjel er det vanskelig å si i mot, men samtidig lever fortsatt over 800 millioner mennesker i verden i kronisk sult og underernæring. Dette tallet er forventet å stige, nettopp grunn av utarming og forringelse av jorda som en følge av altfor intensivt landbruk. Klimaendringene (som det samme intensive jordbruket har bidratt til) skaper også store utfordringer – særlig i allerede fattige områder – gjennom hyppigere flommer og mer ekstremvær, skogbranner og tørke.
Når vi i dag ser tilbake på kunstgjødselens historie, er det vanskelig å si at det var riktig og det var feil. Hadde det vært bedre om folk sultet ihjel da enn om de gjør det nå? Kanskje var det nødvendig å flytte problemet fremover i tid fordi vi nå er bedre rustet til å komme frem til enda bedre løsninger? Eller har vi bare gjort det vondt verre for oss selv – litt som å tisse i buksa for å holde varmen? Dette er umulige spørsmål... Det vi derimot kan fokusere på fremover, er at på veien videre må vi få karbonet og mikrolivet tilbake i jorda, dyrke frem et mangfold av planter, legge til rette for et større biologisk mangfold, og redusere bruken av kunstgjødsel så godt det lar seg gjøre.
Hvordan skal vi gjødsle da..?
Vi kan tilføre organisk næring i form av planterester, matavfall, ladet biokull eller husdyrmøkk – eller gjennom grønngjødsling og nitrogenfikserende planter. Det beste er hvis vi bruker litt av hvert! Vi resirkulerer det vi har og tilbakefører ressursene til jorda. Mat jorda slik at jorda kan mate plantene. Hvis vi forbedrer jorda med organisk materiale får plantene best mulig vekstvilkår. Derfor omtaler vi ofte dette som "jordforbedring" i stedet for "gjødsling".
Fordelene med mer organisk innhold i jorda er mange. Den holder mye bedre på vannet, og næringen tilføres plantene over lengre tid. Mikroorganismene får bedre vilkår, og gjennom sin livssyklus frigjør de næringsstoffer som plantene så kan ta opp. Tilførsel av organisk materiale gjør også at jorda får en bedre struktur, noe som igjen fører til at overskuddsvann dreneres vekk og planterøttene finner både plass og luft. Et større mangfold av sopp og bakterier i jorda fremmer rotveksten. Høyere mikrobiell aktivitet øker også karboninnholdet i jorda – og det behøver vi desperat ettersom vi tross alt har mistet 135 milliarder tonn...
Med organisk gjødsel og fokus på jordforbedring havner vi altså raskt i en god sirkel, hvor tiltakene vi gjør påvirker hverandre positivt! Når vi mater alle de milliardene med små organismer som bor i jorda – både sopp, bakterier, midd, mark, larver og nematoder – får vi næringsrik og levende jord tilbake som takk.
Dette kan du bruke:
- BOKASHI: Å gjenbruke matavfallet vårt til å dyrke frem nye vekster er et meget godt eksempel på resirkulering av ressurser. Ved å fermentere matavfallet bevares mye mer næring enn ved tradisjonell kompostering, samtidig som vi oppformerer store mengder nyttige mikrober til jorda. Vi bygger opp det nederste trinnet i næringskjeden, og det får positive ringvirkninger oppover. Som et biprodukt får vi også bokashivæske – en svært næringsrik flytende gjødsel.
- HAGEAVFALL: Ikke kjør det vekk (selvfølgelig med unntak av visse problematiske fremmedarter)! Komposter det, bygg lasagnebed eller bruk det som jorddekke i stedet. Hageavfall kan også fermenteres på lik linje med matavfall for å bevare mer næring og fremskynde omdanningen til jord. Kvist og tykke stengler kan med fordel deles opp så nedbrytingen går raskere. En kompostkvern er god å ha, men du kan også kjøre over tynnere kvister og annet rask med gressklipperen et par ganger.
- GRESSKLIPP: Hvis en grønn og frodig plen er viktig for deg, lønner det seg å la klippet ligge slik at plenen kan gjenbruke næringsstoffene. Gressklipp er også utmerket som jorddekke til andre planter. Det holder på fuktighet, hindrer jordsprut, stopper ugressfrø fra å spire, og bidrar med næring til plantene etterhvert som det brytes ned.
- ULL: På samme måte som gressklipp er ull supert jorddekke! Etterhvert som den brytes ned, tilfører den næringsstoffer (ull er rikt på både nitrogen, kalium og fosfor). Ulla kan også blandes inn i jorda.
- HUSDYRGJØDSEL: Møkk fra for eksempel ku, høne eller hest inneholder en lang rekke næringsstoffer som plantene kan nyte godt av i mange år fremover. Det har faktisk vært gjort forsøk på tidligere dyrket mark hvor effekten av husdyrgjødsel var målbar mer enn hundre år etter siste gjødsling. Husk bare på at husdyrgjødsel kan inneholde rester av dyremedisiner og sprøytemidler.
- TANG: Bor du nær sjøen kan du bruke tang både som jorddekke og jordforbedring. Tradisjonelt er tang særlig blitt brukt ved dyrking av poteter, men da bør den skylles først da potet er ganske ømfintlig for salt. Mange av næringsstoffene i tangen kommer opprinnelig fra land! De ble skylt på sjøen for så å bli tatt opp igjen. Tang kan akkumulere skadelige stoffer fra forurenset vann, så bor du ved Oslofjorden eller i nærheten av industri bør du bruke tang med måte.
- GJØDSELVANN AV UGRESS: Neslevann er nok mest utbredt, men du kan også bruke valurt og løvetann – eller bare en salig blanding av det ugresset du har. Ugressklokke og skvallerkål duger det også! Husk bare å lage gjødselvann før plantene begynner å sette frø så du ikke ender opp med å så dem over hele kjøkkenhagen.
- GULLVANN: Eller tissevann om du vil. Urin står faktisk for 80% av nitrogenet og mer enn halvparten av fosforet i kloakken vår. Tenk om disse stoffene kunne gjenbrukes direkte til plantene våre i stedet? Gullvann er både nitrogenrikt og hurtigvirkende, så det er super førstehjelp til planter som sliter litt. Rester av medisiner i urinen utgjør ikke noen helserisiko (både Mattilsynet og Nibio har testet dette og fant forsvinnende små mengder), men det anbefales å vente 3-4 uker med å spise plantene etter at du sist gjødslet med gullvann. Det er nok til at eventuell smitte i urinen blir uskadeliggjort av mikrolivet i jorda. Eventuelt kan du jo bruke gullvannet til vekstene du ikke skal spise.
- VEKSTSKIFTE: Ulike planter har ulike behov, og henter ut næring fra forskjellige dybder i jorda. At vi bytter om på hvilke vekster som vokser hvor i kjøkkenhagen er også positivt med tanke på jordstruktur, sykdommer og skadedyr, samt hva slags ugress som vil trives.
- NITROGENFIKSERE: Belgvekster som erter, bønner og kløver, henter nitrogen fra lufta. Ved hjelp av et samarbeid med rhizobiumbakterier i jorda omdanner de nitrogenet til forbindelser som plantene greier å ta opp og nyttegjøre seg av. Det finnes også andre nitrogenfiksere som kanskje ikke er like kjente, som for eksempel gråor og svartor, sølvbusk, tindved, gyvel, blåregn, tiriltunge og diverse vikker.
- BIOKULL: Biokull som er "ladet" på forhånd med for eksempel gjødselvann, gullvann eller bokashivæske bidrar svært positivt til strukturen i jorda, samtidig som det holder godt på vann og frigir næringsstoffer over tid. Kullet lagrer mye karbon i jorda og gir gode leveforhold for mikrober.
Noen ord helt til slutt
Det er på ingen måte svart/hvitt dette med gjødsel. Vi er i dag svært avhengige av en form for gjødsling som på lang sikt ødelegger og utarmer matjorda vår. Samtidig er det vanskelig å dyrke frem tilsvarende store monokulturer i dagens landbruk uten kunstgjødselen. Det hjelper derfor ikke å "bare" bytte ut en form for gjødsel med en annen og ellers fortsette som før. Hvordan vi dyrker må også endres. Samplanting kan være én løsning. Å dele opp de store åkrene med lebelter av frukttrær og bærbusker en annen. Eller å flytte beitedyr fra sone til sone for å gjødsle, legge til rette for insekter og øke mikrolivet i jorda. Kanskje alt i kombinasjon? Det er mye vi kan gjøre, men vi må tenke litt nytt.
For oss som ikke er bønder og kun dyrker for oss selv og familien på vår lille hageflekk, er dog løsningen åpenbar: Vi bør jordforbedre det vi kan, gjenbruke de ressursene vi har, og droppe kunstgjødselen! Mange av oss samplanter allerede, og tar det som en selvfølge at vi utnytter plassen og fremmer plantehelse på denne måten. Vi trenger ikke kjøpe inn spesialjord og diverse gjødsel. Det aller meste vi behøver for en vellykket kjøkkenhage har vi allerede tilgjengelig – i form av diverse "avfall" og "ugress".
// AS