Vi har dessverre noe lenger leveringstid enn normalt pga mange bestillinger. 

Såpotte av gjenbruksmateriale

Gjør-det-selv og gjenbruk i hagen er kult. Og kreativt, klimasmart og moro. Vi skulle gjerne gjort mye mer av det enn vi gjør, men noe får vi da til.

Med barn og tidsklemme og alt som hører til, blir det en del ferdigkjøpte snarveier i kjøkkenhagen for å få hverdagen til å gå opp. Vi kjøper for eksempel ferdige lokk og drivhustopper til pallekarmene, selv om de går i stykker lett, og selv om vi egentlig synes vi burde lage dem selv. Vi forlenger heller levetiden deres ved å forsterke dem ved behov. Hønsehuset og -gården på terrassen er delvis «halvfabrikata», akkurat som sommerens brownie med squash og bær. Det er ikke perfekt, men ikke så verst heller. Praktisk spiser perfekt til frokost hos oss.

Men ofte er jo gjenbruk både raskt og uhyre praktisk. Og tilgjengelig. Barn og kjøkkenhager har én ting felles: de vokser! Det holder liksom aldri med det utstyret vi hadde i fjor. Og så står vi der da, med pluggbrett som gikk i stykker forrige sesong. Eller vi har dobbelt så mange småplanter som skal pottes om, som vi har potter i passe størrelse; og altfor få merkepinner.

Slik gjenbruker vi og lager selv i kjøkkenhagen:

1. Vi lager jord og gjødsel - så klart

Vi kildesorterer matavfallet og lager kompostjord og gjødselvæske av matavfallet vårt med bokashi kjøkkenkompost. Det er opplagt i vår kjøkkenhage. Slik gjør vi det:

Kom i gang med bokashi kjøkkenkompost
Bokashi for begynnere. Dette bør du tenke på
Våre beste bokashi vintertips

Vi lager også jord og gjødsel av hageavfallet i hagen, av naboenes gressklipp, av nesler og høstløv i veikanten og av halm og bæsj fra hønsehuset:

Hvordan kompostere hageavfall?
Gjødsling i bokashihagen
Høstfest i hagen: løv og bokashi

Vi er ikke selvforsynt på grønnsaker hos oss, men på jord og gjødsel! Nå lager vi også såjorden selv, av gammel brukt hagejord:

Lag egen såjord

2. Vi sår i bokser fra grønnsaksdisken

Gjenbruk-hagen3.jpg

Mange kjøpegrønnsaker og frukt kommer i plastbokser med hull i bunnen. Ta vare på dem! Jordbærkurver, druebokser og plastbakker med tomater og rotgrønnsaker er supre å så i. Vi sår fortsatt en del i pluggbrett, men mer og mer i slike plastbokser. Mye bredsår vi i boksene; men skal vi plante om småplantene i enkeltstående potter eller i rader på friland etterpå, er vi mer disiplinerte og legger frøene pent i rader i boksene.

Boksene er ofte sterke og av god kvalitet, de er lettere å rengjøre enn pluggbrett og holder ofte flere sesonger enn standard pluggbrett fra hagesenteret. Da følses det litt mer bærekraftig når det vi kjøper inn kommer i plastbokser. Vi kan jo bruke dem igjen og igjen.

Rabatt %
-20%
kr 335,00 kr 268,00
Dyrk Enkelt
kr 369,00
Potte i ull 12 stk
kr 153,00

3. Så i dorullkjerner - når funker det?

Gjenbruk-hagen4.jpg

Å så frø i dorullkjerner er et velkjent tips for mange. Det har noen klare fordeler, men kan være kinkig også: Dorullkjernene kan i blant mugne i vinduskarmen, og de kan gå i oppløsning når du vanner. (Et beslektet og klassisk gjenbrukstips for frøsådd er eggekartonger. Blir sikkert fin-fine plugger å så i. Vi har høner, så brukte eggekartonger blir fylt med egg hos oss, men kanskje er mugg og papir som går i oppløsning en utfordring også for den som sår i eggekartong?)

Trikset er å så bare de riktige typene frø i dorullkjerner. Velg frø som spirer og vokser relativt raskt (så behøver ikke dorullkjernene vare så lenge), og/eller som tåler at du setter de nysådde dorullkjernene ut – gjerne i et drivhus eller en kaldbenk tidlig på året. Ute mugner de ikke så lett og tåler at du vanner som vanlig. (Det nytter jo ikke å kutte ned på vanningen av frøene for å hindre at potta mugner. Da har du valgt feil potte.) Tidlig på våren er bondebønner en favoritt å så i dorullkjerner hos oss. Bondebønner tåler at vi sår og setter dorullkjernene ut i drivhus, eller i en kaldbenk tidlig (mars/april); og plantenes lange, kraftige røtter får god plass i dorullkjernene. Når vi planter dem ut siden, setter vi hele dorullkjernen i jorden. Superpraktisk!

Fordi vi kan plante ut hele dorullen i jorda, funker det også supert å så planter som ikke liker å få røttene sine forstyrret i disse. Agurk, for eksempel!

PS: Noen ganger river vi et snitt langsetter dorullkjernen, slik at røttene kan bre seg fritt utover i den nye jorden med en gang.

4. Urtepotter og yoghurtbeger med hull

Gjenbruk-hagen5.jpg

På vinteren hender det vi kjøper urtekvaster som vokser i små, små potter med hull i bunnen. De pottene er supre! Vi kaster dem aldri. Særlig når vi sår i jordbær-og druekurver som over, blir det lett veldig mange småplanter som må pottes om etter noen uker, og da har vi aldri små potter nok.

Kan vi ikke bare bruke noen av de større pottene, da? Mneei, det har vi brent oss på før. Hvis små, spede planter settes i for store potter, blir det lett for mye fuktig jord rundt de spinkle «anklene», og stilken råtner. Planten kveles på en måte.

For sikkerhets skyld sparer vi på en del youghurtbeger også. De er perfekte i størrelsen, men mangler hull i bunnen. Det er fort gjort å lage med en elektrisk skrutrekker + skrue. Litt pussig verktøy å lage hull med, kanskje. Men det funker utmerket – uten at plasten sprekker.

5. Merkepinner av melkekartonger

Gjenbruk-hagen7.jpg

Behovet for merkepinner eksploderer samtidig med behovet for små potter. Nå skal alle plantene i hver sine potter helst merkes med plantesort og sådato. Her har vi en lang og mindre stolt tradisjon for slurv og unnlatelsessynder: «Vi husker sikkert hvilken sort som står i pottene til venstre på brettet?» Vi gjør ikke det. Og de småplantene som står til venstre den dagen vi potter dem om, står ganske sikkert ikke «til venstre» lenger når de skal plantes ut. Det blir kaos. Kaos smaker også godt, men vi er lei av å ikke huske navnet på den som smaker aller best!

Gamle ispinner er helt OK merkepinner. Men i praksis klarer vi sjelden å få samlet så mange av dem som vi trenger (kanskje ungene spiser mest iskrem i kjeks?), dessuten er de upraktisk smale å skrive på og blir lett mugne og svarte under plast i en varm vinduskarm.

De beste merkepinnene lager vi ved å klippe til gamle melkekartonger! Melkekartong tåler fuktig jord veldig godt og vi kan få dem så brede vi vil. Vi lager «pinner» som er brede nok både til navn og dato øverst i den enden som stikker opp av jorden. Det er fort gjort å lage mange, og det tar bare noen dager å samle kartonger nok til en fin bunke.

/ah, bokashinorge.no

 

Relaterte artikler

Bokashi i staudebedet

Jeg er utrolig gnien på min bokashijord. Ferdig bokashijord spanderer jeg kun på mine grønnsaker der jeg trenger næringsrik jord som to...

Vaske bokashibøtte i oppvaskmaskin?

Vi får ofte spørsmål om det går an å vaske bokashibøttene i oppvaskmaskinen. Det kan du fint gjøre. De tåler ...

Salatstafetten går - i bokashihagen

Vi fråtser i egendyrket salat fra april til oktober. Den salaten som kommer aller først, er sådd på sensommeren året før; ...