Bokashi av matavfall og bokashi av hageavfall er egentlig det samme. Vi fermenterer organisk materiale i begge tilfeller. Forskjellene ligger i at vi ofte bruker bokashimikrober i flytende form i stedet for i strø, simplethen fordi det er enklere å fordele det utover hageavfallet. En annen forskjell er at vi ofte bruker en større lufttett beholder, siden det er begrenset hvor mye vi får plass til i en vanlig bokashibøtte. Og en siste forskjell er at hageavfall er tyngre fordøyelig for mikrobene. Derfor må vi gi mikrobene litt lengre tid til å få gjort jobben sin. Ellers er det de samme tingene som gjelder. Vi kan bruke det på samme måte og prosessen fungerer likt.
1) Grøntavfall i bokashibøtte
Vi snakker som regel om matavfall når vi forklarer hva bokashi er og hvordan det funker. Men det er ingenting i veien for å putte planterester i bokashibøtta. Alle planter er spiselige for bokashimikrobene. Om vi kaller noe “ugress”, “stueplante” eller “salat” har ingenting å si for dem. De fermenterer og jobber seg gjennom det uansett. Det vil altså si at hvis du har med litt avklipp fra inneplantene dine, tyvene fra tomatplanten eller noen nesler du har nappet opp fra hagen, så kan du fint ha dem i bokashibøtta di sammen med matavfallet. Så lenge det er mykt og greit materiale som legger seg fint lagvis og lar seg presse sammen, så fermenteres det på cirka 2 uker, akkurat som matavfall. Også tilfører du bare strø som vanlig – 2 ss per liter.
Så kan du selvfølgelig dra dette litt lenger og lage ugressbokashi. Det pleier jeg å gjøre hver vår, og jeg får masse flott bokashivæske – og masse fin bokashi jeg kan ha i jordfabrikken. Jeg pleier å lage en egen bøtte med bare ugress. Jeg legger det lagvis sammen med bokashistrø i en bokashibøtte (med 2 ss bokashistrø per liter ugress). Det er et par ting jeg må passe på her, og det er å dele opp trå stilker i mindre biter, samt å prøve å ikke få med noe særlig jord. Jeg pleier å klippe dem opp, så er det mye enklere å få stappet alt godt nedi bokashibøtta.
Når bøtta er full, så står den 2 uker og etterfermenterer, akkurat som matavfall. La gjerne bøtta stå innendørs sånn at mikrobene får jevn romtemperatur. Lar du den stå ute, bør du la den få en uke eller to ekstra. Etter en stund vil du også kunne tappe bokashivæske fra denne bøtta, og den tynner du ut helt som vanlig, 1:100.
2) Presenningburrito
Legg en presenning ut på bakken og fordel hageavfallet ditt utover. Deretter vanner du alt lett med Microferm, tynnet ut 1-2 dl per 10 liter vann. Jo grovere hageavfall du har, jo sterkere blanding. Til mykt gress som på bildet her, er det ikke nødvendig med mer enn 1 dl Microferm per 10 liter. Vi blander også ofte inn litt Edasil leirmineraler eller biokull som binder overskuddsfukt og sørger for at inneholdet ikke blir for fuktig.
Deretter bretter du sammen presenningen som en slags burrito, så det blir nogenlunde lufttett. Det blir ikke like tett som hvis man har hageavfallet i en egen beholder, men det fungerer fint likevel. Du kan gjerne gjøre det tettere ved å legge noen planker, paller eller heller oppå sånn at innholdet blir klemt hardere sammen og mindre luft kan sive inn.
3) Grøntavfall i bokashisekk
Selv pleier jeg hovedsakelig å bruke disse bokashisekkene. Vi har dem i 20, 40 og 60 liters størrelse. De er også laget av et slitesterkt materiale, så man ikke stikker hull på dem med kvist for eksempel. Også er det jo veldig praktisk at man bare kan brette dem sammen og legge dem vekk når de ikke er i bruk.
For å fermentere hageavfall i bokashisekk, legger jeg hageavfallet utover plenen og vanner det med uttynnet Microferm. Så har jeg et par cm biokull nederst i bokashisekken, før jeg stapper den full av lett fuktig hageavfall. Har jeg mye grovt materiale, strør jeg også i litt skjellsand*. Jeg bruker vanligvis 20-literen til å fermentere mykt hageavfall, som gressklipp, mens de større passer fint til litt mer kvist og kvast. Sekkene rommer ofte mer enn man tror, nettopp fordi innholdet blir så sammenklemt.
Disse sekkene er selvfølgelig lufttette, og de lukkes ved at man bretter åpningen et par ganger og så lukker den med klypene som sitter i hver ende av åpningen. Deretter kan det stå og fermentere i 6-8 uker.
* Skjellsand er langtidsvirkende kalk som hindrer at prosessen blir altfor sur mot slutten av fermenteringsperioden. Dette er viktigst når hageavfallet inneholder en del kvist.
Siste steg i prosessen
Akkurat som matavfallet, så må det ferdig fermenterte hageavfallet også komme i kontakt med jord for å kunne omdannes til jord. Hvis du driver med bokashi av matavfall fra før, så kan du gjøre akkurat det samme som du pleier.
Du kan gjerne grave hageavfallet direkte ned i bakken. Kanskje du har en ledig pallekarm du kan fylle opp? Eller kanskje du har bygget en egen jordfabrikk et sted i hagen? Eller kanskje du har noen ledige bøtter, krukker eller kasser hvor du kan grave ned litt. Har du en gammel kompostbinge du kan gjenbruke som jordfabrikk, er det også helt supert. Hvordan du løser det må du bare se an hva som passer deg og din bosituasjon.
Jeg pleier ofte å sette hageavfall til fermentering i løpet av sommeren, og så når høsten kommer har jeg en god mengde ferdig fermentert avfall. Hver høst rydder jeg vekk gamle planterester, samtidig som jeg bunkrer jord til vinterens jordfabrikk, og legger unna litt oppbrukt jord til såjord neste vår. Da frigjør jeg en del plass hvor jeg kan grave ned det fermenterte hageavfallet, sånn at kan det bli til ny og fin dyrkingsjord til neste sesong. Det blir en veldig fin gjenbrukssirkel, et jordkretsløp, hvor jeg (nesten!) alltid har det jeg behøver av jord.
Bokashistrø eller Microferm?
Til å fermentere hageavfall så bruker vi de samme mikrobene som til matavfall, men vi bruker dem stabilisert og aktivert i flytende form. Det er dette produktet som heter Microferm. Så vi benytter oss av de samme små hjelperne som gjør den samme jobben, vi får bare fordelt dem mye bedre. Hvis vi prøver å fermentere hageavfall med bokashistrø, så får vi jo ikke presset det like godt nok sammen. Det er rett og slett ikke er mykt nok. Da blir det små luftlommer hvor bokashistrøet vil falle gjennom, slik at vi får en haug med mikrober i bunn av beholderen. Da er det mye bedre om vi får sprayet mikrobene jevnt utover avfallet, og det får vi med Microferm. Og derfor trenger vi mikrobene i flytende form.
Oppskriften
Mykt hageavfall (gress, ugress, blader)
- 1 dl Microferm i 10 liter vann
- Eventuelt biokull til drenering
Grovere hageavfall (kvist og kvast)
- 2 dl Microferm i 10 liter vann
- Skjellsand
- Edasil eller biokull til absorbering/drenering
+ en eller annen lufttett beholder, eventuelt en presenning.
// AS