Vi har skaffet biokull, og en stor-sekk med perlite: vi skal lage såjord og gjøre klart for vinterlagring av bokashi og bokashivæske. Vi samler også løv: noe av løvet graver vi ned i bed og pallekarmer sammen med bokashi og tang og halm fra våre tre terrassehøns; noe løv fermenterer vi med Microferm og Skjellsand; og noe setter vi bare i sekker bak huset for å bruke i vinterens jordfabrikker. Da trenger vi mindre jord til vinterbokashi’n.
Produkter vi bruker i hagen:
Samle og bunkre jord
Hva gjør dere med den «brukte» jorden i krukker og plantekasser? er det en del som spør. Noen lurer til og med på om de bør kaste den? Kaste jord?! Aldri. Jord er en prosess, den lever i kretsløp. Etter en sesong med intens seriedyrking i bokashihagen, er jorden både i bed og krukker riktignok ganske sliten, og næringsfattig, kanskje. Godt brukt. Da er den perfekt å lage såjord av. Eller bruke i vinterens bokashi jordfabrikker. Sliten jord er en ressurs i bokashihagen:
Bunkre. Der hvor planter skal stå til overvintring (tildekket i drivhuset), og der hvor vi planlegger å vinterså i desember/januar (pallekarmer og kaldbenker ute), passer vi på å jordforbedre og grunngjødsle på høsten. Vi spar vekk jord fra vekstplassene og fyller på med bokashi og annet organisk materiale. Når vi til slutt legger jorden tilbake på toppen igjen, får vi godt brukt og litt sliten hagejord til overs. Den sikter vi til førsteklasses såjord og blander inn perlite som vi har fått tak i billig, eller vi lager super kompostjord av den i vinterens bokashi jordfabrikker. Den blir som født på ny. Total forvandling.
Samle. Jord fra sommerens plantekasser og krukker, hvor chili, sommerblomster og tomater er klippet ned for lengst, går også rett i sekkene. Den skal «bli ny!» med bokashi i vinter.
Lage såjord med perlite
Utfordringen når vi lager egen såjord av «sliten» krukke- og hagejord, er ikke næringsinnholdet. Såjord SKAL være næringsfattig. Frøene nyter medbrakt: frø kommer som en liten pakke med all den næringen de trenger for å spire og skyte fart. Det er først senere du må gi plantene næringsrik jord og gjødsel. Problemet med egenprodusert såjord kan imidlertid være tettheten. Jorden blir lett for kompakt, og pakker seg for hardt i pluggene eller de små pottene vi sår i. Den blir vanskelig å trenge igjennom for spirene. For kompakt såjord kan også «kvele» de tynne stilkene, det blir for tett og fuktig rundt halsen til småplantene, og de råtner. I år har vi skaffet en storsekk med perlite, billig; og lager førsteklasses lett og luftig såjord. Sjæl.
Hva er perlite? Perlite er et lett, naturlig, vulkansk materiale, porøst; som trekker til seg og avgir fuktighet og bidrar til å gjøre jorden luftig og fin. Det ser ut som en blanding av hvit småstein og isoporkuler. Perlite brukes til jordforbedring ved å blande det kornete materialet inn i jorden, og/eller drysse det på toppen av jorden i plugger og småpotter når du har sådd frø. Du kan også bruke vermaculit; det ligner.
På hagesentre selges perlite typisk i små sekker på 6 liter. Det holder jo til mange plugger og småpotter og kan være praktisk for mange. Men når vi skal lage noen titalls liter med egen såjord – både til vinterens og vårens såprosjekter inne OG til pallekarmer og kaldbenker ute, hvor vi skal vinterså når det blir kaldt – da trenger vi ganske mye perlite. Det blir dyrt. Perlite er dessuten lett å lagre; det veier nesten ingenting, og det trekker ikke til seg skadedyr. Kan stå hvor som helst. Vi tar en storsekk!
Slik lager vi såjord
- Såjord er typisk finkornet, uten grove partikler, næringsfattig og luftig. Den gamle hagejorden er bygd opp av mye bokashi og organisk materiale, og er ganske grov i strukturen. Når vi skal lage såjord av den, sikter vi den først; og får bort det groveste.
- Røtter og steiner kaster vi i skogen. Blader og andre større biter organisk rusk går i sekkene med jord som vi skal bruke i vinterens jordfabrikker. Det blir fin-fin jord av det, de trenger bare en runde eller to til i jordkretsløpet i bokashihagen.
- Såjorden vi sikter ned i trillebåren, blir finkornet og herlig myk å ta på, men kan altså bli hardpakket å så i. Derfor blander vi i perlite. 20–50 % er vanlig, litt avhengig av hva du skal så. Vi tar i ca. 30 % nå, og så kan vi evt. blande i mer når vi skal så.
Porsjonsposer med sliten jord
Den gamle krukke- og hagejorden vi ikke lager såjord av, fyller vi i gamle jordsekker og sparer til senere prosjekter. Noen av sekkene fyller vi helt. Men vi gjør også klar ganske mange porsjonsposer med jord til vinterens jordfabrikker! Det er vinterens bli-ny-prosjekt hos oss: den gamle jorden blir til fantastisk kompostjord sammen med fermentert bokashi i jordfabrikkene.
Men hvorfor porsjonsposer? Fordi vi synes det er praktisk. Da slipper vi å oppbevare store sekker med jord inne gjennom vinteren for å ha tint jord til å blande med bokashi. Vi bare tar inn én og én posrsjonspose når vi trenger til jordfabrikken!
Hvor mye jord er en porsjon? Tja, vi pleier å anbefale å bruke cirka like mye jord eller jord/løv som bokashi i jordfabrikken. En bokashibøtte tar ca. 15 liter. Porsjonsposene våre inneholder 15–20 liter jord. Hver pose holder til en eller to jordfabrikker: Vi har jo også stående noen sekker med løv ute ved husveggen. Løv fryser ikke til skikkelig, så vi får lett løs løv til å bruke i jordfabrikken selv om sekken står ute i mange minusgrader. Når vi blander jord og løv, holder en porsjonspose på 20 liter gammel jord til to jordfabrikker.
Vinterens jordfabrikker kan være både inne og ute. Og du TRENGER ikke blande fermentert bokashi med jord i vinter i det hele tatt:
For at porsjonsposene med gammel jord ikke skal fryse fast i drivhuset i vinter, legger vi dem enten på hylla, eller oppi bøtter og kar som vi kan ta inn hele bøtta når vi trenger å tine en pose jord til jordfabrikken.
Biokull i bøtter og spann
Vi har skrevet mye om biokull og bokashi før. Det er en skikkelig vinn-vinn-løsning: Biokull har en porøs struktur som gir selv små biter veldig stor samlet overflate og en fabelaktig evne til å trekke til seg fuktighet (som er det som typisk kan gi lukt i bokashi) og luktpartikler. Biokull hindrer altså overflødig fukt i bokashi – i bøtta eller i jordfabrikken – og det hindrer lukt. Det er vinn for bokashimikrobene (som ikke liker for mye fuktighet) og for bokashifamiliene (som ikke liker lukt).
Biokull legges i bokashibøtta eller jordfabrikken trekker altså til seg bokashivæske: næringsrik gjødselvæske full av næringsstoffer fra matavfallet og bokashimikrober som har formert seg i millionertall i bøtta. Senere lar du kullet bare bli med videre ned i jorden i hagen og plantekassene dine. Fordi biokull brytes ned svært langsomt i jorden, blir kullet liggende og avgi fuktighet og næring til jorden i mange, mange år: som et fantastisk langtidsvirkende jordforbedringsmateriale.
Dette prinsippet kan også utnyttes til å lagre bokashivæsken på vinteren: Vi bruker biokull og fyller kasser eller bøtter med lokk halvfulle eller trekvartfulle med kull. Bokashivæsken vi ikke har bruk for inne i vinter, heller vi over biokullet og lager bokashiladet biokull for våren. Bøttene kan godt stå ute i kulda.
Vi gjør også klar et par plastkasser med litt biokull i bunnen. I disse skal vi tømme fermentert bokashi uten å blande med jord i vinter, hvis vi går tomme for bunkret hagejord, for eksempel. Eller når vi blir late og vil ha en lettvint løsning. Da tømmer vi bare fermentert bokashi i kassene og setter lokket på. Til våren grunngjødsler vi med alt sammen – både bokashi og kull: graver det ned og blander det godt med jord direkte i bedene. Det blir kanonbra! biokullet i bunnen av kassene er ikke nødvendig, men sikrer at blandejobben med jord til våren ikke blir noen grisete opplevelse.
Nå kan minusgradene bare komme! Vi er klare for bokashivinter’n.
/bokashinorge.no
Aktuelle produkter: