For den uinnvidde kan det nesten fremstå som magi: fisk og kjøtt blir liggende i en bøtte i romtemperatur i flere uker, uten at det lukter råttent. Og så blir det til jord i rekordfart. Men magi er det selvfølgelig ikke – det er bare mikrober og naturlige prosesser som vi hjelper litt i gang.
Ferdig fermentert matavfall ser ikke så veldig annerledes ut. Epleskrotten, potetskrellet og brødskorpene er lett gjenkjennelige. Litt mykere og grå-gulere i fargen, bare. Det har egentlig skjedd ganske mye, men det skjer på mikroskopnivå.
Så snart vi tilsetter mikrobene, de Effektive Mikroorganismene (EM), til matavfallet vårt, begynner de å fermentere det. De ulike mikroorganismene i bokashistrøet har litt ulike jobber, og de samarbeider godt! Sammen gjærer og syrner de innholdet i bokashibøtta.
Matavfallet vårt består egentlig bare av større klumper med proteiner, fett, stivelse, cellulose og litt annet. Disse store klumpene kan brytes opp i mindre biter, som for eksempel aminosyrer, vitaminer, antioksidanter, enzymer og sukkerarter. Det er dette som er jobbern til mikroorganismene. «Magien» som skjer i bøtta. Mikrobene deler store klumper opp i mindre byggesteiner. Og disse byggesteinene er raske å gjøre om til jord senere. Jordlivet får på en måte maten sin ferdig tygd og delt opp.
Mikroorganismene i bokashi formerer seg veldig raskt. På bare tjue minutter kan de doble seg i antall. Da kan du tenke deg hvor mange fantastiske mikrober du rekker å oppformere på et par uker! Det blir fullstendig ubegripelige tall. Men at det blir mye liv, det er helt sikkert ..!
I tillegg til å dele matavfallet opp i mindre og lettere fordøyelige biter, gjør mikrobene at matavfallet ikke råtner. Tvert imot, en fermenteringsprosess er jo egentlig en konserverende prosess. Matavfallet blir stabilisert. Det er derfor det ikke gjør noe om du tømmer bøtta med en gang det har gått to uker – eller venter i et halvt år fordi livet kom litt i veien.
//AS