Sommeren kan by på hetebølge og rekordmange soltimer i store deler av landet. Og tilhørende tørke i hagene og vanningsforbud i kommunene.
Vi har egen brønn i bokashihagen, midt i kjøkkenhagen, bare til plantene. Det er gull! Men den tåler heller ikke uendelig med tørke og varme. Vannstanden synker, og det er bare den elektriske pumpa som klarer å få opp vann nå. Det kommunale vannet er bare lov å bruke i kanne. Den skal stå tidlig opp som skal rekke over en raskt voksende kjøkkenhage med tilstrekkelig vann i kanne. Så det gjør vi, står tidlig opp, altså. Og vanner. Fortsatt er det frodig og fint i kjøkkenhagen og drivhuset, men vil det vare?
I tillegg til brønn og hardt arbeid er organisk materiale i jorden og tykke jorddekker våre viktigste våpendragere i kampen mot tørken. Og så har vi begynt å vanne på en bestemt måte, for å ta best mulig vare på de verdifulle vanndråpene.
Organisk materiale og jorddekke
Vi, og mange med oss, har sagt det så mange ganger før; men det kan liksom ikke gjentas for ofte: organisk materiale og jorddekke, organisk materiale og jorddekke, organisk materiale og jorddekke. I jorden og på jorden. Grav ned og dekk til!
Grav ned: Bokashi eller annen kompost, husdyrgjødsel, hageavfall, gressklipp, ullpellets, tang eller halm – grav det ned i jorden! Det gir næring og god jordstruktur, mat til marker og mikroliv som produserer enda mer næring og struktur for deg.
Og denne strukturen er viktig i tørkesammenheng også: i de små porene i jorden som kjennetegner jord med god jordstruktur, lagres næring – og fuktighet.
Dekk til: Gressklipp, ullduk, hageavfall, tang, fôr-ensilasje og halm kan du også bruke som jorddekke OPPÅ jorden, mellom plantene. Dette blir til både gjødsel og fuktighetsbevarende tiltak når du legger rause jorddekker i kasser og bed. Halm, ull eller gamle aviser, gir ikke noe særlig næring direkte, men hindrer fordamping av fuktighet fra jorden, og er det gull verdt i tørketider.
Produkter til hagen:
Den som graver en grop
Vannet velger alltid enkleste vei, det renner i den retningen det møter færrest hindringer. Når jorden er tørr, og kanskje har skorpe på toppen er NED i jorden, gjennom skorpen og ned til røttene ikke alltid enkleste vei for vannet. På friland og i større plantekasser kan det også være hellinger, og baner og hindringer under jorden, som leder vannet bort fra de tørstende røttene. Vann som blir liggende i overflaten, fordamper dessuten lett i varmen.
Et godt jorddekke hindrer langt på vei skorpedannelse, og det reduserer fordampingen fra jorden dramatisk. I tørre tider, løfter vi gjerne på jorddekket og vanner jorden under før vi legger dekket tilbake igjen. I tillegg simulerer vi vanningsteknikken vi pleier å bruke når vi planter ut småplanter i jorden: Da graver vi alltid en grop der planten skal stå og fyller den godt med vann. Deretter setter vi planten nedi og fyller på og dekker til med jord og jorddekke. Når vi vanner etablerte planter i sommervarmen, graver vi forsiktig med hendene så nærme planterøttene vi våger: en grop, en liten grøft rundt planten, eller en renne mellom planteradene der hvor disse står passe tett. Gropen eller renna fyller vi så med vann, fyller jord tilbake, vanner så godt vi kan rundt planten og legger jorddekket tilbake på toppen.
Vi lager altså små vannsøkk nede i jorden når vi vanner. På den måten sikrer vi at de dyrebare vanndråpene kommer ned til planterøttene hvor vi vil ha dem. Vi liker å tenke på dem som små vannreservoarer, men innser at de nok blir slukt temmelig raskt. I alle fall blir de slukt av tomater og grønnkål, salater og sukkererter – og mindre renner avsted eller blir liggende i overflaten å fordampe. Tror vi.
Å så i tørkeperioder
Vi sår massevis om sommeren. Massevis av det vi vintersådde og har høstet og sådd siden april, trenger påfyll: som massevis av ulike salater, sukkererter; vi sår noen flere beter og vi begynner å så de første batchene av slikt som vokser litt langsomt men tåler å stå utover høsten og vinteren, som persille, grønnkål og sommergulrot. Kjøkkenhagen er full, så det må bli i pluggbrett. Men DET er jo krevende i varmen og tørken: de små pluggene tørker ut for et godt ord, og da spirer det fryktelig dårlig.
Løsningen er fiberduk! Altså: vi må passe på og vanne nysådde plugger når det er tørt og varmt. Men ved å legge fiberduk tett rundt pluggbrettene når vi har sådd i dem, hindrer vi mye fordamping og det blir jevnere fuktighet i jorde rundt frøene. Det liker de!
Det er viktig at fiberduken ligger tett nedpå jorden, ikke hold den oppe ved bøyler eller lignende: da blir det mer som en drivhuseffekt i det luftrommet du skaper. Og det er slett ikke det du er ute etter her.
Pluggbrett med salatfrø og sukkererter står ute i kjøkkenhagen med en fiberduk trukket tett rundt de nysådde pluggene. Fiberduken hindre fordamping fra jorden i de små pluggene og de tørker ikke ut like lett.
/ah, bokashinorge.no