At vi samler opp dagens matavfall i en boks på benken, tvinger oss til å forholde oss til nøyaktig hvor mye vi kaster hver eneste dag. Og etterhvert som vi fyller oppi bokashibøtta, må vi også forholde oss aktivt til hvor mye som kastes i uka – eller i måneden. Vi må også forholde oss til hvorfor vi har kastet det, fordi vi ser igjen matavfallet senere. Det blir ikke bare mystisk borte i søpla, vi må håndtere det flere ganger før det blir til jord.
Der ligger de ekstra matpakke-brødskivene som poden ikke orket å spise. Kanskje vi skal sende med litt mindre brød og heller en ekstra banan? Der er frukten som ble melen og myk fordi vi kanskje handlet inn litt for mye og ikke rakk å spise det opp. Der ligger restematen vi hadde gode ambisjoner om å få varmet opp, men så ble det bare ikke sånn... Vi får et mye tydeligere bilde av hva vi kaster og hvorfor. Vi ser mønstrene. Overvurderer vi stadig hvor mye mat vi trenger å lage? Handler vi inn mer enn vi behøver? Er vi så flinke som vi tror til å bruke opp rester, eller er det egentlig bedre om vi lager mindre mat av gangen? Det er mye enklere å ta gode avgjørelser når vi vet nøyaktig hvor det går galt.
Matens verdi
De av oss som bruker bokashien til å dyrke spiselige vekster får et litt annet syn på hvor mye maten vi spiser faktisk er verdt. Vi legger tid, krefter og kjærlighet i å dyrke den frem fra frø. Det blir ofte helt naturlig å skjære rundt blåmerker og markhull på et eple fra egen hage for så å spise resten, mens dårlig frukt fra butikken kan det for mange være mer innafor å bare kaste.
Vi har et nærmere forhold til den kortreiste maten som vi ser vokse frem enn vi har til kassene med mat som kommer i lastebil fra andre siden av verden. Det er egentlig ganske naturlig. Igjen tror jeg dette handler mye om hva vi må forholde oss til daglig. Et eple som bare dukker opp fra intet kan like gjerne forsvinne til intet. Vi har ikke noe forhold til hvor mye innsats som skulle til for å dyrke det frem. Mens eplet som først var en blomst på treet du steller pent med – så vokste sakte frem og modnet – for så å bli reddet i siste liten fra svarttrosten... Det føler vi faktisk en kjærlighet til. Slik fører også bokashi til at vi kaster mindre mat, fordi vi bevisstgjøres så veldig på matens verdi.
Lag jord av matavfallet ditt med disse praktiske bøttene:
Matvaner
Jeg overbeviste min mor om å begynne med bokashi for et par år siden. Hun har en kjempefin liten hage med både pryd- og nyttevekster, og er svært fornøyd med både jorda hun nå lager og bokashivæskens gjødslingseffekt. Min far er ikke like interessert i hage, selv om han gjerne blir med på diverse prosjekter moren min setter i gang. Men, det at mamma hadde begynt med bokashi førte til at han gjorde seg opp noen ganske interessante tanker rundt sine egne matvaner.
Han vokste opp med foreldre som opplevde å gå sultne under andre verdenskrig. Jeg husker selv godt hvordan farmor ble helt på gråten hvis mat måtte kastes. Hun visste så altfor godt hva maten faktisk var verdt. Dermed ble mine foreldres generasjon i stor grad oppdratt til at man alltid skulle spise opp alt. Tallerkenen skulle være tom. Jeg og mine jevnaldrende fikk også stadig høre samme beskjed. Spis opp, for tenk på alle de sulte barna som faktisk ikke får mat. Vær takknemlig for hva du har fått!
Dette er jo egentlig ikke feil. Maten vår er kjempeverdifull, og vi skal være utrolig takknemlige for det vi har og at vi slipper å sulte! Men den dårlige samvittigheten som følger med å forsyne seg litt for mye, å bli mett fortere enn man trodde, å feilberegne litt hvor mye mat som trengtes... Den kan bli usunn. "Det er litt lettere å bryte med den tanken når det man kaster går til bokashi," sa pappa. Plutselig ble det litt enklere å bare spise til man er mett. Å få tilbake kontakten med metthetsfølelsen sin. Det er faktisk også veldig viktig! Særlig siden det gjør det lettere å vurdere hvor mye mat man faktisk trenger. På sikt blir man flinkere til å lage og forsyne seg med riktig mengde.
En god sirkel
Bokashi gjør at vi kaster mindre mat fordi vi blir så bevisste på hvor mye matavfall vi faktisk produserer. Det lille vi faktisk kaster (og noe blir det jo, om enn bare litt grønnsaksskrell, kaffegrut og fiskeskinn) kan brukes til noe veldig positivt. Og vekstene vi dyrker frem i bokashijorda gir oss mer respekt og forståelse for verdien av både naturen og maten vi spiser.
Det er en utrolig god og sunn sirkel, og det er ganske fantastisk at det å strø litt mikrober over avfallet sitt kan ha så utrolige ringvirkninger!
// AS