Derfor lager jeg jord med bokashi

Min bokashihistorie starter i kjøkkenhagen. Den handler om skapertrang og arbeidslyst. Lysten til å lage noe og til å være ute.

Det var vel mest derfor jeg bygde kjøkkenhagen: Jeg ville være ute. Og jeg trengte å grave i jorden. Snart var jeg hekta på å jobbe med jord, på å så og dyrke små planter som blir store grønnsaker som ungene vanner, plukker og spiser. Og som vi har på skiva og på middagsbordet. Viktig og riktig, og veldig godt!

Men det er ikke noe jordsmonn å snakke om her vi bor, det var lite å grave i. Jeg måtte kjøpe jord eller lage jord, helst lite av det første og mye av det siste. Og når det kommer til jord, er jeg kresen: Jeg vil ha jord som er næringsrik og levende, stappfull av marker og mikroorganismer, og dessuten miljøvennlig. Torv holder jeg meg unna. Jorden skal holde godt på fuktighet, næring og energi, og fremstillingen av den skal ikke skade jorden. Altså den store jorden.

Den beste jorden lager du selv

Derfor-bokashi2.jpg

En hageglad venninne og nabo fra Sverige lagde sånn jord som jeg ville ha; hjemme, av familiens matavfall. Hun hadde tatt med seg bokashibøtter og -strø fra gamlelandet. Ivrig viste hun frem det fermenterte matavfallet, og jorden. Fantastisk jord. Men jeg dro på det. Vi har riktignok en del matavfall fra matlaging og halvspiste matpakker hjemme hos oss, men vi har liten tid. Ikke har vi stor plass heller.

Jeg dyrker økologisk i pallekarmer, gjerne flere avlinger per pallekarm på en sesong. Slik får jeg mye ut av liten plass; men jorden jeg dyrker, må ha påfyll ofte når jeg holder på sånn. Den må ha næring og organisk materiale.

– Det er med jord som med mat, sa min svenske venninne: hjemmelaget er best. Du burde lage kompostjord med bokashi.

Biokull 10 liter
kr 249,00
Bokashistrø, 2 kg
kr 335,00

Jeg kunne veldig lite om kompostering da jeg begynte å dyrke. Men jeg hadde hørt at varmkompostering var krevende, særlig på vinteren, at det tok kjempelang tid og ofte luktet vondt. Dessuten hadde jeg lært at forbrenningsprosessen avga drivhusgasser, CO2 og metan. Ingenting av dette fristet.

– Det er derfor du burde begynne med bokashi, sa min svenske venninne. – Med bokashi slipper du alt det der. Det lukter ikke vondt, det er lett, går fort og det slipper ikke ut drivhusgasser.

Hun var frelst. Jeg var tvilende, men vi begynte med bokashi. Vi kildesorterte jo matavfallet vårt allerede, så overgangen var ikke så stor.

Nå håndterer vi ikke lenger matavfall hjemme hos oss – vi lager jord! Matavfallet er en ressurs. Og bokashi er blitt en veldig viktig del av livet i kjøkkenhagen.

Eventyret er UTE!

/anette hjerde

 

Relaterte artikler

Meitemark og bokashi

Å få meitemarken inn i jordfabrikken din og dine andre bokashiprosjekter, vil påskynde omdanningen – også i krukker. 

Tomater rett i bokashi-komposten

Vi hadde ikke tid til å vente i to uker. Vi plantet tomater rett i den nynedgravde bokashien i jordfabrikken. Slik gikk det.

Levende jord

Mange av oss har glemt hva jord egentlig er og burde være. Vi har blitt så vant til å se “jord” på sekk fra hagesenteret, so...