Mens vi har bygget kjøkkenhage og satt opp drivhustunnel, laget halmballhage og varmbenker i bokashihagen gjennom flere sesonger, har balkongen med morgensola og utsikten over fjorden vært forsømt. Den har huset tomflasker og røykende middagsgjester. Men nå er turen kommet til balkongen. Endelig! Det vil fortsatt være plass til morgensol, utsikt og røykende gjester; men det kommer til å bli trangt. Trangt av bugnende grønt, håper vi: blomkarse, tomater, urter og salater. Dill, og kanskje reddiker. Og i alle fall masse mikrogrønt. Planlegging og forberedelser er allerede i gang.
Forberedelser 1: Bokashi
Når du har ambisjoner om å dyrke mye på liten plass, trenger du næringsrik jord og god tilgang på gjødsel. Du trenger bokashikompost. Vi fyller en bokashibøtte på et par uker hjemme hos oss. To ukers fermentering senere har vi den best tenkelige grunngjødsling og jordforbedringsmateriale til balkongkassene. Bokashi er fin-fin bykompost.
Første bøtta som blir klar, blander vi rett i jorden i den store kassen hvor vi skal dyrke salater og tomater. Men vi har et par andre jordfabrikkløsninger i ermet også, som passer på balkongen, så vi kan lage mer kompostjord til krukker og kar også når den store plantekassen er fulldyrket.
Finn den bokashibøtta som passer deg best:
Forberedelser 2: Biokull til plantekassen
Hvis du dyrker i store, dype kasser på balkongen, kan det være hensiktsmessig å fylle opp med noe annet enn jord i bunnen, eventuelt blande inn litt egnet materiale i jorden. Da blir ikke kassen så grusom tung; våt jord veier mye. Dessuten reduserer du jordforbruket. Det er ikke sikkert du trenger så skrekkelig dypt jordsmonn på balkongjordet ditt – avhengig av hva du skal dyrke naturligvis. Velger du riktig «fyllmateriale», kan du dessuten få bedre drenering i kassen, forbedret jordstruktur som øker jordens evne til å holde på næring og vann, og du kan legge opp et aldri så lite væske- og næringslager i kassen. Det er gull verdt i kasser på balkongen, som inneholder relativt lite jord og er utsatt for uttørking og utarming.
Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke lecakuler til å fylle opp i plantekassene med, og gi mer porøs jord og bedre drenering. Mer enn det kan ikke lecakulene bidra med. De holder hverken på vann eller næring; dessuten er det visstnok ganske energikrevende å produsere dem, så vi prøver å fase ut lecakuler hos oss. Vi erstatter dem med noe mye bedre: biokull, ladet med næring og væske.
Som jordforbedringsmateriale blandet inn i jorden vi dyrker, foretrekker vi at biokullet er knust. Men når det skal fylle opp i bunnen av en plantekasse og bidra til drenering i kassen også, bruker vi vanlig grillkull og gidder ikke knuse det.
Vi skulle gjerne ladet kullet i bokashivæske, så klart. Men så mye bokashivæske har vi ikke; og den vi har, vil vi gjødsle i kjøkkenhagen med nå i sesongen. Derfor passer vi på når vi likevel skal lage neslegjødsel! Vi tømmer grillkull i bøtta eller kassen først og fyller deretter på med nesler og vann. For å hindre sterk lukt av neslevannet, har vi også i Microferm og melasse: vi fermenterer neslevannet. Da slipper vi også å følge opp/ røre i kassen (den skal stå lufttett med lokket på) og gjødselen vi lager blir mer effektiv: i stedet for 1 liter neslegjødsel i en skurebøtte med vann (1:10), bruker vi bare en halv liter hver gang vi gjødsler når neslevannet er fermentert med Microferm. Les mer om Microferm og neslegjødsel
Etter en ukes tid har vi små og store biter biokull, mette og «ladet» med herlig næringsrik neslegjødsel, væske og bokashimikrober fra Microfermen. Det blir knall å ha i bunnen av kassen (og blande inn i jorden): langtidsvirkende små lagre av fuktighet og næring i kassen og jorden!
JORDFABRIKKER PÅ BALKONGEN
Mange som lager jord med bokashi i byen, har jordfabrikker i plastkasser med tett bunn og biokull i bunnen. I disse kassene blander di jord og fermentert bokashi og lager jord på rekordtid ute eller inne. Kassene kan gjerne stå stablet oppå hverandre med to planker i mellom (ikke lokk!) på balkongen. Det er superpraktisk, i alle fall utenom balkongsesongen.
Vår balkong er ikke så stor, så i sesongen vil vi gjerne enten dyrke på jordfabrikkene våre, eller sitte på dem:
1. Rett i plantekassen
Bokashi rett i jorden der du skal dyrke, er aller enkleste vis på våren/sommeren. I en plantekasse eller krukke med litt størrelse på, kan du fint blande fermentert matavfall med jord rett i kassen, dekke med ca. 15 cm jord og dyrke der med en gang. Det skal vi gjøre i den fine dyrkekassen vi har anskaffet fra bedd.no.
Det er anbefalt å vente i to uker hvis du skal plante ut planter med lange røtter, ettersom nynedgravd bokashi har lav pH (som nøytraliseres etter et par uker i jorden). Så frø kan du naturligvis gjøre i topplaget med det samme, ettersom det vil gå et par uker før røttene til det du sår, når ned til den nedgravde bokashien.
MEN! Vi synder ofte mot denne anbefalingen. Det har alltid gått bra til nå. I BEDD-kassen vår kommer vi til å grave ned en bøtte bokashi og plante ut velvoksne tomatplanter med det samme, og salat og basilikum. Med de røttene de har.
2. Minikomposter på balkongen
I løpet av vinteren og våren, lager vi mange slike minikomposter rett i krukker eller baljer som vi har boret hull i bunnen på. Vi blander altså fermentert bokashi med løv og jord rett i krukkene som vi skal dyrke i, og dekker til med jord på toppen. I mange av dem vintersår vi frø med det samme. Frø som tåler å ligge ute i kald og frossen jord gjennom vinteren. På den måten får vi ekstra tidlige salater, dill, spinat, sukkererter og ruccola. Blant annet.
Bokashien i dyrkekaret omdannes til jord etterhvert som vårsola får tak og det blir varmt nok til at prosessen går i gang. Noen av krukkene flytter vi opp på balkongen når vårsola begynner å varme der, så har vi lett tilgang på ruccola til knekkisen. Eller vi setter tomme dyrkekare klare på balkongen tidlig på våren, og blander bokashi og jord i dem når vi har bøtter klare. Og så sår vi på toppen.
Slik «lager» vi hjemmedyrket salatbar og herlig kompostjord på balkongen, samtidig – i de samme krukkene!
3. Jordfabrikker i putekasse
Putekassen på balkongen vår inneholder sjelden puter. Vi legger ofte en sittepute (eller skinn) på toppen: den er en sittekasse. Og det KAN hende vi slenger puta eller skinnet i kassen på kvelden. Men bare hvis det er plass. Puter har lav prioritet i putekassen vår.
Men det er plass til mye annet! Det går 3–4 bokashi jordfabrikker i form av 30-liters kasser fra Nille i sittekassen vår. Det er genialt! Og likevel rommer kassen litt hageredskaper, vannkanne og eventuelt sitteputene da, på toppen.
Foreløpig har vi bale klargjort for én jordfabrikk i kassen: den har knust biokull fra Hurum og litt jord i bunnen. Og så har vi en sekk med jord i kassen. Det er praktisk. Sittekassen vår rommer tre 30-liters jordfabrikker + en stor sekk med jord.
Vi har ikke lokk på jordfabrikkene nedi sittekassen. Det er viktig at jordfabrikkene får luft; omdanningen til jord med bokashi er et samarbeid mellom bokashimikrobene og jordbakterier, og jordbakteriene må ha luft for å jobbe. Når vi blander bokashi og jord godt og dekker til med 10–15 cm jord på toppen, lukter det ikke noe av jordfabrikkene. Særlig ikke når vi bruker biokull i bunnen og blander inn litt av dette også i mixen i kassen. Biokull hindrer både fukt og lukt i bokashi jordfabrikker.
Seriedyrking i små krukker
Mens vi venter på at biokull skal lades med neslevann og alle forsådde planter skal bi klare til å plantes om, dyrker vi mikrogrønt på balkongen. Og tester å seriedyrke i små dyrkekar. Seriedyrking kaller vi det når flere avlinger avløser hverandre på samme vokseplass, mange ganger i løpet av en sesong. Slik får vi mye ut av liten plass og sesongen blir kjempelang.
På balkongen gjør vi det i miniformat. I den lille glasskrukken på bildet dyrker vi reddikspirer. Det er så godt på smørbrød og i salater! Eller drysset over en porsjon med risotto eller pasta. Når vi klipper av spirer for å spise, høster vi alltid fra den ene/samme siden av krukken. Og når halvparten er spist, «luker» vi opp stilkene og krafser stilker og røtter ned i jorden igjen. Så vanner vi litt og drysser ut nye reddikfrø på den «oppspiste» halvdelen. De nysådde spirene blir spiseklare på en drøy uke. Da har vi typisk spist opp den andre halvparten også, og gjør samme prosedyre der.
God appetitt på balkongen i sommer!
/ah, bokashinorge.no