Neslevann lukter vondt. Stinkevann, kaller barna det. Det lukter utedo. Vi sender naboene en tanke og forsøker å gjødsle med stinkevannet i hagen på dager med regn/duskregn. Da dempes lukten mye. Men det finnes råd mot stanken: bokashimikrober. Produktet Microferm er et flytende produkt som inneholder bokashimikrober og brukes til fermentering av hageavfall – og neslevann. Microferm kan bestilles i nettbutikken.
Nå har vi testet Microferm i neslevannet, med og uten melasse (= mikrobemat). Noen rapporterer at de opplever mindre lukt med et par never bokashistrø i neslevannet også. Så da måtte vi teste det også.
Hva er microferm?
Microferm er bokashi-mikrober rett i hagen! Uten å gå veien om bokashibøtta først. Produktet består av aktivert EM-1 (Effektive mikroorganismer) i flytende form. Microferm brukes både i private hager og av gartnere i Sverige og andre europeiske land: til fermentering av hagekomposter (for en raskere omdanning til rik og levende kompostjord), til stimulering av mikrolivet i jorden og styrking av plantene direkte – og til å redusere lukten av brenneslegjødsel (neslevann). Mer om de ulike bruksområdene under. Microferm kan bestilles i nettbutikken nå.
EM-1 er den mikrobeblandingen som ligger til grunn for alle produktene i EM-familien: som bokashi, det probiotiske vaskemiddelet Wipe & Clean og altså Microferm. EM-1 må aktiveres gjennom en fermenteringsprosess før mikrobene blir anvendbare i produktene. Alle våre EM-produkter fremstilles gjennom en fermenteringsprosess som aktiverer mikrobene.
Mindre lukt med bokashi og microferm
Ved å tilsette Microferm og sukkerrørmelasse i bøtta når du lager gjødselvann av brennesler, fermenteres gjødselvannet og den ubehagelige lukten reduseres, fortelles det fra Sverige. Den blir faktisk borte. Neslegjødsel med Microferm og melasse lukter fruktig, som saft, eller balsamico. Det fortelles og så om økt effekt av gjødselvannet på grunn av mikroorganismenes formering i fermenteringsprosessen.
Til testen sommeren 2018 (se lenger ned i artikkelen) brukte vi en oppskrift vi hentet fra bokashi.se. Takk, gode naboer:
Dosering
Tilsett 5 dl Microferm og 5 dl Melasse* i en 10-liters bøtte med lunkent vann og nesler. Vannet må ikke være over 35ºC, det tåler ikke mikrobene. Sett lokk på og la stå og fermentere i en drøy uke.
Sil av neslene og tynn ut 1:20 når du skal vanne (= 0,5 l i en 10-liters kanne med vann). Vanlig dosering for neslevann uten Microferm er 1:10.
Luktfritt og effektivt neslevann til halv pris
Testen fra 2018 (se lenger ned i artikkelen) er altså basert på den svenske oppskriften. Men vi synes det går med VELDIG mye Microferm?! En halv liter til én bøtte neslevann? En 2-liters kanne med Microferm holder jo bare til fire bøtter; og hva da hvis du også vil fermentere hageavfall med Microferm som du har kjøpt?
Året etter bestemmer vi oss for å være litt mindre «svenske» og utfordre oppskriften. Vi halverer den faktisk, og enda mer (eller mindre, da).
Vi halverer oppskriften! Litermålet med 50/50 Microferm og melasse har vi tenkt til å fordele på to av bøttene, i stedet for å ha alt i en.
Vi fordeler altså et litermål med 5 dl Microferm og 5 dl melasse på TO bøtter i stedet for én. Deretter har vi igjen produkter til et par litermål til. Disse fordeler vi på de to siste bøttene OG på to 40- og 50-liters kasser med grillkull, nesler og Microferm.
I disse kassene gjør vi to ting på en gang – vi lager neslegjødsel med Microferm OG vi lader grillkull med gjødselvannet! Samtidig. Kullbitene, fulladet med herlig gjødselvæske, skal vi legge/ blande inn i bunnen av store balkongkasser som vi skal dyrke i; i stedet for lecakuler. Lecakuler er energikrevende å produsere og gjør mye mindre nytte i plantekassene enn kullbiter mettet med gjødselvann, tror vi.
Har du bokashivæske nok, er det toppen å lade biokull/ knust grillkull med denne. Men vi hadde ikke det, så det ble neslevann.
Neslegjødsel og grillkull. Vi har Microferm og melasse i neslevannet (i tillegg til kullbitene): og bruker under halvparten av svensk oppskrift.
Når neslevannet fermenteres med Microferm, blir altså den vonde lukten borte. Men den effekten har i og for seg kull også: kull trekker til seg luktmolekyler og hindrer lukt, for eksempel i bokashibøtta. Tro om vi ville fått mindre lukt av neslevannet bare med kullbiter i vannet? Uten Microferm og melasse?
Men produktene endrer også luktens karakter: i tillegg til at den blir svakere og nesten borte, går den far å minne om utedo til å monne om balsamico. Det vil ikke kullbitene kunne gjøre alene. Dessuten får vi ikke med de positive effektene av fermenteringen uten å tilsette mikrober. Og kanskje vil det avsilte neslevannet fortsatt lukte, når kullbitene er fjernet og vi skal gjødsle med vannet, dersom det ikke er fermentert med Microferm? Vi vet ikke ennå. Det får bli neste års test.
Eureka! Og eureka igjen!
En uke senere åpner vi bøttene og kassene. Det er nemlig også en fordel ved å ha Microferm i neslevannet: det krever ingen oppfølging. Det er vanlig å anbefale å røre i bøtter med neslevann hver dag. Det stinker! Men under fermenteringen med Microferm skal neslevannet stå lufttett. Ingen røring eller annen oppfølging.
Vi åpner kassene med grillkull og Microferm og melasse først. Vi trenger kullbitene. Der lukter det … absolutt ingenting! Utrolig. Vi snuser skikkelig godt med nesene våre nedi kassene, og gidder ikke bruke hansker en gang når vi løfter ut og siler av nesler og kullbiter. Ingen ubehagelig lukt i kassene, ingen ubehagelig lukt på hendene. Eureka!
Men er det kullet som gjør den store forskjellen i kassene, tro? Vi er spente på å kjenne forskjellen på neslebøttene etter svensk oppskrift og de med halvparten så mye produkter, eller ren slump. Vi åpner den med oppskriftsmessig blanding først: den lukter som ventet ingenting, eller bare svakt av noe fruktig som minner om baslamico. Så river vi lokkene av de andre også og lukter. Rører rundt med en pinne og lukter igjen: Nei, det er ikke lett å kjenne noen forskjell. Det lukter ikke. Eureka igjen.
Konklusjon: Microferm og melasse har STOR effekt på lukt i neslevann, og det krever dessuten mindre oppfølging og blir mer effektivt i bruk. Men det holder fint med 250ml av hver i en skurebøtte med vann. Eller enda mindre.
God gjødselsommer.
Den første testen: stinkvann på sensommeren
Vi sår på nytt og på nytt gjennom hele sommeren hos oss. Seriedyrking, kalles det. Slik forlenger vi sesongen og kan høste ferskt fra kjøkkenhagen til frosten kommer og vel så det. Her kan du lese mer om hvordan vi seriedyrker med bokashi-kompost. Og om hvordan vi seriedyrker i tørkesommeren 2018.
Når nye vekstsfaser avløser hverandre til langt utpå høsten, trenger vi også gjødsel når dagene blir kortere. Bokashivæske og bokashi kompostjord har vi tilgang på hele tiden. Men vi har sjelden nok. Derfor supplerer vi med brennelsevann. Vi lager alltid en stor porsjon neslevann på vårparten. Da har ikke nesleplantene fått frø ennå, og vi trenger ikke bekymre oss så mye for neslefrø i bedene. Verre er det når vi skal lage en ny porsjon neslevann på sensommeren. Da ser neslene ut som på bildet under, med massevis av bittesmå frø. Tidligere i sommer fikk vi tips om å bruke nylonstrømper for unngå at neslefrøene spres med gjødselvannet. Lurt! Sensommer-gjødselvann – med nylonstrømper på.
I neslevann-oppskriften vår, tar vi ca. 2/3 full bøtte med nesler og fyller opp med vann. For å få samme forhold mellom nesler og vann i strømpebøtta, fylte vi nesler i en skurebøtte først for å «måle opp» riktig mengde. Deretter klippet vi de grove sensommerneslene i mindre biter med en hekkesaks, og fylte en hel nylonstrømebukse (eller to knestrømper) med neslebitene. Strømpene holdt utrolig bra uten å ryke eller rakne!
Vanligvis rører vi godt rundt i neslevannet hver eller annenhver dag. Da blir lukten noe mildere og «bedre», synes vi. Det får vi jo ikke gjort når neslene ligger i strømpe, så i utgangspunktet forventer vi at stanken blir verre enn vanlig av strømpebøttene. Vi får se.
En annen løsning for å unngå neslefrø i gjødselvannet, ville være å lage det på vanlig måte (uten å putte neslene i nylonstrømper) og deretter sile brenneslevannet før bruk. Men frøene er virkelig bittesmå; neslevannet ville trolig måtte siles gjennom en svært finmasket sil, eller et stykke tøy (for eksempel en nylonstrømpe). Det ferdige gjødselvannet er dessuten slimete i konsistensen, og kanskje vanskelig å sile gjennom noe tilstrekkelig finmasket? Tro om det ikke bare ville tette silen? Dessuten stinker det altså. Så vi foretrakk å jobbe med friske nesler. De lukter kjempegodt!
Gjødselvann på strømpelesten! Vi takker for tipset.
Slik testet vi:
Vi fylte fire bøtter med vann og nesler. Alle neslene lå i nylonstrømper i bøttene. Bøttene var av samme type: vanlige vaskebøtter med lokk. Ideelt kunne vi sikkert valg tettere bøtter. Vi vet at det varierer hvor lufttette disse bøttene er, men det er de vi alltid lager neslevann i. Det var de vi hadde.
Vi hadde fire ulike «blandinger» i neslebøttene: I den første bøtta var det bare nesler og vann, som vanlig. I bøtte tre og fire tilsatte vi Microferm – og bøtte nummer tre fikk i tillegg melasse, slik oppskriften over anbefaler. I bøtte nummer to blandet vi inn litt bokashistrø i neslene før vi fylte vann i. Ryktene forteller at bokashistrø også kan bidra til en mildere og «bedre» lukt av neslevann. Vi vet ikke hvor mange som har forsøkt dette med godt resultat, eller hvor mye strø som skal til. Men bokashistrø har vi jo alltids, så vi ville forsøke. Det ble to never strø i en bøtte med nesler og vann.
Alle bøttene ble fylt på samme dag, alle fikk stå med lokket på og «godgjøre seg» / fermentere i 10–14 dager. Og så var det tid for å lukte:
Slik gikk det:
2 dager senere var det klart for å åpne bøttene. Sonja har Bokashi Norges mest følsomme nese, og stilte som test-dommer.
Først som sist: DET FUNKER! Forskjellen på bøtte 1 og 3 var markant. Virkelig stor forskjell. Bøtte tre luktet ikke neslevann overhodet (eller utedo). Den luktet, tja, Microferm. Vi tar bøttene etter tur:
- Bare neslevann: Av bøtta med bare nesler og vann luktet det utedo, slik vi er vant til. Lukten var muligens noe svakere av dette neslevannet enn det vi pleier å lage på våren, kanskje fordi neslene lå i strømpe? Eller kanskje er neslene mindre «potente» i juli/august enn tidlig i juni, og det gir noe svakere lukt? Uansett, lukten var ikke til å ta feil av: neslevann stinker!
- Tilsatt to never bokashistrø: Innholdet i bøtte nummer to både så ut som neslevann og luktet av neslevann hos oss. Lukten virket kanskje mildere og mindre «tung», men det VAR den samme lukten.
- Tilsatt Microferm og melasse: Oi. Innholdet i denne bøtta både så ut og luktet HELT annerledes enn de andre. Her hadde det foregått en annen prosess, det var tydelig. Det både luktet og så ut som Microferm m/melasse, rett og slett: blandingen var dyp brun-burgunder i fargen og luktet … fruktig. Liksom søtlig og syrlig på en gang. Litt som balsamico.
- Tilsatt Microferm (uten melasse): Denne bøtta lignet mye på nummer to, synes vi. Lukten virket noe redusert, men det den luktet var umiskjennelig neslevann. Noe friskere eller mindre intens var den nok, men utedolukten VAR der.
«Det lukter søtt, og kan minne litt om saft?» sa Sonja, bøyd over bøtta med nesler fermentert med Microferm og melasse. Anette foreslo nypete, men det syntes Sonja var å ta i: Microferm lukter ikke SÅ deilig, for en med litt sart nese. Men utedo luktet det ikke i bøtta. Ikke i det hele tatt.
Neste dag gjødslet vi med det fermenterte neslevannet i tørt sommervær. Ingen ubehagelig stank hverken mens vi holdt på eller av hendene etterpå. (Vi opplever altså ikke lukten av Microferm som ubehagelig, og den setter seg ikke i huden på hendene slik som lukten av neslevann gjør.) Ettersom doseringen for fermentert neslevann er bare halvparten av doseringen for vanlig neslevann, kom vi langt med den ene bøtta. De andre får vi spare til en regnværsdag, av hensyn til familie og naboer – med litt følsomme neser.
Slik så det ut i den første bøtta: grønt, slimete neslevann, med litt muggdannelse. Den luktet vondt!
I bøtte tre var innholdet mørk burgunder-brunt, og det luktet bare … saft? … balsamico? Det luktet lite, og litt «godt».