Det er surt på bokashibalkongen i januar/februar. Akkurat nå er det plussgrader, men grått og blåsete. Det er lite som minner om solmodne tomater, klatrende blomkarse, stolt mangold og mengder av fresht mikrogrønt. Noen dyrkekar står tomme, stablet pent inntil veggen. Andre ble forsømt (eller glemt!) under høstonna, og står fortsatt fulle av delvis frossen jord – med eller uten visne planter i. Jaja, både gammel jord og nedprioriterte planter kommer til nytte når vi starter sesongen, og det gjør vi nå! Med egen bokashijord.
Sesongstart på vinteren
Vi er inne i en mildvæsperiode, og det øverste laget i krukker og kasser som vi aldri rakk å tømme i høst, har tint. Den jorda kan vi bruke til å lage kompostjord av bokashi! Vi lager jord rett i krukkenen hvor vi skal dyrke til våren.
Visne planterester drar vi opp og rister jorden av, før vi legger dem rett tilbake i bunnen av krukkene, eller oppå det fortsatt frosne jordlaget i bunnen. Organisk materiale i jorden er topp! Det blir fin-fin jord og jordstruktur til slutt.
En mild januardag ser det heller sørgelig ut på balkongen. Den ene baljen glemte vi helt, og så kom frosten. Men sjekk den nedklipte mangolden som har stått igjen og overvintret! Den er grønn og frisk, med nye skudd på vei opp. Mangold er en hardhaus, og kan overvintre på lune vekstplasser i mye hardere vintre enn denne. Disse plantene tar vi vare på; de kan gi vårens første mangold-og-feta-pai, og pannestekt finsnittet mangold og løk med sitron, pepper og litt creme fraice. Nam! Noen ganger lønner det seg å være litt glemsk.
Vi løfter mangoldplantene forsiktig ut av baljen. Deretter tømmer vi all tint jord ut av baljen og legger de andre visne planterestene tilbake.
I topplaget med jord setter vi tilbake de overvintrede mangoldplantene – og sår salatfrø. Mange frø tåler godt å bli sådd på vinteren: i hvor mange minusgrader som helst! Frøene ligger i jorden gjennom vinteren, og spirer og gir sterke flotta planter tidlig på våren.