Microfermen er veldig drøy, så det blir ofte en liten skvett igjen. Og ettersom levetiden til mikrobene ikke er så lang når pakken først er åpnet og de blir eksponert for oksygen, nytter det ikke å spare Microfermen til neste sesong. Men det gjør ingenting! Vi kan heldigvis fortsatt bruke restene til noe konstruktivt. Som vi allerede vet så stortrives EM-mikrobene i biokull. Det beste vi kan gjøre med Microferm-restene er derfor å la dem gå samme vei som bokashivæsken. Rett i biokullet med det!
Jeg har fylt den minste BioProffa-sekken min med kull (den rommer cirka 20 liter), men du kan bruke hva som helst – bare det kan lukkes ordentlig så oksygen ikke kommer til. Posen min står ute i kulda på terrassen, og jeg heller det jeg har fått av bokashivæske oppi sånn cirka en gang i uka. Og nå går altså den siste lille skvetten med Microferm oppi også. Det kommer til å bli fin-fin jordforbedring og gjødsling til våren!
Og hvor mye væske går egentlig oppi en liten sekk med kull, da? Tja. Det er ikke så godt å svare nøyaktig på. Biokull kan absorbere rimelig mye, men nøyaktig hvor mye kommer an på både hva det er laget av og hvordan pyrolyseprosessen har foregått. Noen typer biokull kan visstnok holde opptil 7 ganger sin egen vekt med vann, mens andre bare kan holde på én gang sin egen vekt. Som regel vil det ligge et sted midt i mellom. Prøv med litt og litt væske, og la det være igjen litt plass i posen eller bøtta slik at du kan etterfylle med kull hvis det skulle bli nødvendig.
// AS