Egentlig er den hvite bokashimuggen en type gjær. Akkurat som vi bruker gjærkultur til å fremstille diverse mat- og drikkevarer, så bruker vi også gjær til å fermentere bokashi. Det fluffy belegget vi ser er fruktlegemet til gjæren – altså den delen av en sopp som er synlig på overflaten. Når vi plukker kantareller for eksempel, plukker vi egentlig bare fruktlegemene mens mesteparten av soppen lever under bakken. At fruktlegemer dukker opp i bokashien vår er bare et veldig godt tegn på at her skjer det noe. Det lukter ikke soppaktig og rått, bare syrlig og litt "gjærete" i mangel av et bedre ord.
For å være helt nøyaktig så er det gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae som brukes i bokashistrøet. Den benyttes både i baking og øl- og vinproduksjon. I de øltypene vi normalt drikker i Norge blir fruktlegemene filtrert ut, mens noen bryggerier i utlandet gjør ikke dette. Har du vært på pub i for eksempel Belgia, Tyskland eller Nederland kan du godt ha observert litt "bokashifluff" i ølet ditt. Tar du tilskudd av B-vitamin kan det også hende det inneholder nettopp denne gjærkulturen. Faktisk har vi ofte Saccharomyces cerevisiae i kroppene våre også – for eksempel i huden, munnhulen, spiserøret og tarmene.
Saccharomyces-familien inneholder mange flere typer gjær, og navnet kommer fra gresk for 'sukker' (du kjenner kanskje igjen sakkarider fra når det er snakk om karbohydrater) og 'sopp' (altså det samme ordet som mycel). "Sukkersopp", på godt norsk. Den kalles dette fordi den er spesielt effektiv til å omsette enkle karbohydrater, eller monosakkarider, som vi finner i for eksempel brød eller frukt.
Men vent litt, nå… Hva mener dere egentlig? Først sier dere at det hvite belegget er mugg, og så sier dere at det er gjær. Er det begge deler?
Det hvite, hårete belegget brer seg utover matavfallet eller jorda akkurat sånn som vi forventer å se at mugg gjør, så de fleste som ikke vet hva det er for noe, vil omtale det som hvit mugg – og søker på "hvit mugg bokashi" hvis de lurer på om det er farlig eller ikke. Derfor er det hensiktsmessig å skrive nettopp det, så folk skjønner hva vi snakker om og finner svar på spørsmålene sine. Folk flest vil beskrive fenomenet som mugg, selv om en mikrobiolog sikkert ville revet seg i håret over hvor lite korrekt det er. Men det hvite belegget skyldes altså egentlig en gjærsopp.
Greit, da vet vi at det hvite fluffet ikke er farlig (med mindre du skulle være allergisk mot gjær, selvfølgelig).
Men hva med andre typer mugg? Kan de dukke opp i bokashibøtta? Det kan vel være farlig?
Det skal svært mye til for å få helseskadelig mugg i bokashien, rett og slett fordi forholdene i bøtta er så ekstremt dårlig egnet. For det første er bokashien så sur at gjærsoppen er en av ytterst få sopper som kan leve der i det hele tatt. Normalt trenger sopp en mye høyere pH enn det du finner i en gjennomsnittlig bokashibøtte. Muggsopp trenger også et helt annet forhold mellom karbon og nitrogen for å trives. Helst vil den ha en C/N-forhold på 80:20. I bokashi er derimot det perfekte C/N-forholdet 20:80.
En annen viktig forskjell på muggsopp og gjærkultur er at sopp trives i fuktig klima, mens gjær helst vil ha det litt tørrere. Tapper du jevnlig ut bokashivæske og sørger for at innholdet ikke blir for vått (noe vi uansett sterkt anbefaler da det er for mye fukt som skaper vond lukt i bokashi), legger du forholdene til rette for at gjærsoppen trives og muggsoppen mistrives. En siste viktig faktor er at de fleste muggsopper behøver oksygen. I den lufttette bøtta er det derfor svært vanskelig for muggsoppen å leve.
Med andre ord, hvis du gjør alt det vanlige vi anbefaler for at fermenteringsprosessen skal bli vellykket – som å oppbevare bøtta i romtemperatur, ikke helle oppi for vått avfall, trykke avfallet godt sammen, tappe ut væske jevnlig, ikke åpne bøtta for ofte, samt å passe på at bøtta du bruker er tett – så får du ikke skadelig mugg i bøtta.
// AS