Januar: tid for å så!
Det aller meste vi sår på vinteren, sår vi faktisk utendørs. Vi vintersår spinat og salat, sommergulrot og pastinakk og en god del annet i kald, eller på helt frossen, jord. Disse frøene skal ikke spire før til våren. Men vi vil ha fersk ruccola og reddik allerede i april. Gjerne før. Derfor sår vi en del inne også allerede på nyåret.
Sorry, unger! Det er januar og tid for andre prioriteringer under vekstlysene i vinduskarmen. Puslespill og maleskrin må bort; frem med spirebrett og varmematte.
Noen vekster, som chili, bør sås i januar fordi de trenger lang vekstsesong; andre godsaker, som bønnespirer, lavtvoksende tomater og hvitløksgrønt, kan man dyrke innendørs på vinteren. Vi har bestilt tomatfrø av typen «Vilma», og skal teste å dyrke både tomat, brønnkarse og hvitløk (for å spise det grønne som vokser over jorden) i det sør-østvendte vindushjørnet på bildet. Mer om det siden.
Nå skal det handle om varmbenken. Vi planlegger å bygge den i begynnelsen av februar. Derfor sår vi sånt som er egnet å dyrke i varmbenk nå, så har vi litt å plante ut når temperaturen i benken har stabilisert seg. Forøvrig direktesår vi også i varmbenken.
Dette sår vi i januar
I spirebrett har vi sådd dill, kruspersille, bataviasalat, rødbete (bare for å spise bladene i salater), reddiker, pak choi og spinat. I tillegg har vi bredsådd litt ruccola og brønnkarse i små plastbakker. Litt pussig å forkultivere ruccola, kanskje. Den vokser jo så fort likevel. Men det er den vi er aller mest utålmodige etter i mars. Hjemmedyrket ruccola er liksom et helt annet produkt enn den du får i butikken. Derfor prøver vi. Tanken er å plante ut de bredsådde småplantene i klynger i varmbenken i februar/mars.
Det meste sår vi i spirebrett med lokk; det blir som små minidrivhus, og de fleste frø trenger litt god varme for å spire. Av jord tar vi det vi har: På sensommeren, i forbindelse med jordforbedring i kjøkkenhagen, bunkret vi jord i gamle jordsekker, for å ha å blande med fermentert bokashi i ulike jordfabrikker gjennom vinteren. Vi bruker av denne jorden. Kvistrester og noen uomdannede kylllingbein fra bokashi’n sorterer vi ut. I tillegg har vi litt torvfri kjøpejord og bittelitt såjord i en sekk. Den fordeler vi på toppen, så blir det ikke for kraftig kost for frøene i starten. Frø trenger ikke næringsrik jord for å spire.
Vi har aldri spirebrett nok. Derfor samler vi små plastbakker i løpet av vinteren, slike som druer, tomater og andre grønnsaker ofte kommer i når du kjøper dem i butikken. Noen av disse plastbeholderne har allerede hull i bunnen, men ofte lager vi litt flere. Så blir de supre å så frø i.
For å kompensere for manglende lokk setter vi plastbeholderne på et brett og trekker plastfolie rundt. Blir det veldig tett, lager vi hull i den også.
Frø som sås så tidlig som i januar, trenger litt omsorg. I starten vil de gjerne ha litt ekstra varme; det fungerer fint å sette spirebrettene på et gulv med varmekabler. Men det blir fort fullt på badet, så vi har anskaffet en liten varmematte også. I mars i fjor brukte vi den matta til å bygge tomatkrybbe med varmematte, ute. Der sto åtte tomatplanter og koste seg gjennom frostnettene i april.
Når frøene vel har spirt, blir ofte lys et større probelm enn varme i norske vinduskarmer. Vi har noen ganske rimelige vekstlys fra den samme Nelson. De gjør susen.
Og så vil de ha vann. Såddene skal helst holdes jevnt fuktige i starten. Plastfolie og lokk hjelper; og så må man naturligvis vanne, forsiktig, så ikke frø og små spirer drukner. Vi har fått i gave en kjekk liten vannetut til å skru på vanlige brusflasker – perfekt til å vanne spirer i vinduskarmen med.
Lag bokashi med våre bøtter:
Bokashi-jord til vi skal potte om
Samtidig med at vi putter de første frøene i jorden inne, lager vi oss også en innendørs bokashi jordfabrikk i en kasse. Bokashijorden vi lager, skal vi bruke i bunnen av pottene når noe av det vi sår skal pottes om, om noen uker. Vi lagde egentlig en jordfabrikk i den samme kassen i høst og lot den stå ute. Planen var å flytte den inn på nyåret. Men innholdet gikk med da vi vintersådde ute i romjulen, så da lager vi bare en ny.
- Det er lurt å ha noe fuktighetsabsorberende i bunnen av kassen. Knust grillkull er best, da lager du samtidig jordforbedringsmateriale i form av bokashi-ladet biokull. Tre- eller papirpellets er også lettvint og greit. Pelletsen kan du bare grave ned i jorden i hagen siden. Det forsvinner av seg selv. Men akkurat nå har vi ingen av delene, så da tar vi aviser. Oppå avisene tømmer vi et lag med jord.
- Den fermenterte bokashien vi bruker i denne jordfabrikken er ikke spesielt godt forberedt til å bli jord raskt; ofte passer vi på å kutte matavfallet i litt mindre biter i den bøtta vi vet skal bli innendørs jordfabrikk på nyåret. Slik at omdanningen til jord skal gå ekstra raskt. Det har vi ikke gjort nå. Men vi passser på å blande bokashien ekstra godt med jord, det hjelper også på omdaningsfarten.
- På toppen dekker vi til med 7–10 cm jord, og så får jordfabrikken stå under skrivebordet. Uten lokk; da slipper kondens lett ut og det lukter absolutt ingeting av den. (Dekk eventuelt over med et lett kjøkkenhåndkle eller en avis på toppen, om du vil.)
Ventetid
Ventetiden før jul er jo vakker og herlig, men tro om ikke ventetiden etter jul er den aller beste?
/ah/ bokashinorge.no