Neslevann med mikrober

Vi sår på nytt og på nytt gjennom hele sommeren hos oss. Seriedyrking, kalles det. Slik forlenger vi sesongen og kan høste ferskt fra kjøkkenhagen til frosten kommer, og vel så det. Men da blir det ekstra viktig å utnytte de ressursene vi har så plantene våre får nok næring.

Når nye vekstsfaser avløser hverandre til langt utpå høsten, trenger vi også gjødsel når dagene blir kortere. Bokashivæske og bokashi kompostjord har vi tilgang på hele tiden. Men vi har sjelden nok. Derfor supplerer vi med nelsevann. Vi lager alltid en stor porsjon neslevann på vårparten. Da har ikke nesleplantene fått frø ennå, og vi trenger ikke bekymre oss så mye for neslefrø i bedene.

For å hindre at neslevannet stinker, tilsetter vi mikrober. Da fermenteres neslene i stedet for å råtne – og neslevannet lukter søtt, ikke utedo.

Dette er oppskriften vi bruker:

  • Ha minst 2,5 dl Microferm, 2,5 dl Melasse og cirka 10 liter lunkent vann (ikke over 35ºC) i en lufttett bøtte.
  • Fyll oppi så mye nesler du får plass til.
  • Sett på lokket, og la det stå og fermentere i en drøy uke.

Sil av neslene og tynn ut 1:20 når du skal vanne (=0,5 l i en 10-liters kanne med vann). Vanlig dosering for neslevann uten Microferm er 1:10.

Om våren er det enkelt – verre er det når vi skal lage en ny porsjon neslevann på sensommeren. Da ser neslene ut som på bildet under, med massevis av bittesmå frø. Mange frø ødelegges ved fermentering, men neslefrøene er vi ikke helt sikre på. Tidligere i sommer fikk vi tips om å bruke nylonstrømper for unngå at neslefrøene spres med gjødselvannet. Lurt! Sensommer-gjødselvann – med nylonstrømper på.

Neslevann6.jpg

Gjødselvann på strømpelesten! Vi takker for tipset.

Melasse, 1 liter
kr 190,00
Jordskje
kr 389,00

Slik testet vi:

Vi fylte fire bøtter med vann og nesler. Alle neslene lå i nylonstrømper i bøttene. Vi hadde fire ulike «blandinger» i neslebøttene:

I den første bøtta var det bare nesler og vann. Vanlig «tradisjonelt» neslevann.

I bøtte nummer to blandet vi inn litt bokashistrø i neslene før vi fylte vann i. Ryktene fortalte at bokashistrø også kunne bidra til en mildere og «bedre» lukt av neslevann. Vi visste ikke hvor mye strø som skulle til, men nok bokashistrø har vi jo alltids, så vi ville forsøke. Det ble to never strø i en bøtte med nesler og vann.

I bøtte tre og fire tilsatte vi Microferm – og bøtte nummer tre fikk i tillegg melasse, slik oppskriften anbefaler.

Alle bøttene ble fylt på samme dag, alle fikk stå med lokket på og «godgjøre seg»/fermentere i 10–14 dager. Og så var det tid for å lukte:

Slik gikk det:

Neslevann10.jpg

Først som sist: DET FUNKER! Forskjellen på bøtte 1 og 3 var markant. Virkelig stor forskjell. Bøtte tre luktet ikke neslevann overhodet (eller utedo). Den luktet, tja, Microferm. Vi tar bøttene etter tur:

  1. Bare neslevann: Av bøtta med bare nesler og vann luktet det utedo, slik vi er vant til. Lukten var muligens noe svakere av dette neslevannet enn det vi pleier å lage på våren, kanskje fordi neslene lå i strømpe? Eller kanskje er neslene mindrre «potente» i juli/august enn tidlig i juni, og at det gir noe svakere lukt? Uansett, lukten var ikke til å ta feil av – neslevann stinker!
  2. Tilsatt to never bokashistrø: Innholdet i bøtte nummer to både så ut som neslevann og luktet av neslevann hos oss. Lukten var kanskje mildere og litt mindre «tung», men det VAR den samme lukten.
  3. Tilsatt Microferm og melasse: Oi. Innholdet i denne bøtta både så ut og luktet HELT annerledes enn de andre. Her hadde det foregått en annen prosess, det var tydelig. Det både luktet og så ut som Microferm med melasse, rett og slett: Blandingen var dyp brun-burgunder i fargen og luktet … fruktig. Liksom søtlig og syrlig på en gang. Litt som balsamico.
  4. Tilsatt Microferm (uten melasse): Denne bøtta lignet mye på nummer to, synes vi. Lukten var redusert, men den luktet umiskjennelig neslevann. Noe friskere og mindre intens var den, men utedolukten VAR der.

«Det lukter søtt, og kan minne litt om saft?» sa Sonja, bøyd over bøtta med nesler fermentert med Microferm og melasse. Anette foreslo nype-te, men det syntes Sonja var å ta i: Microferm lukter ikke SÅ deilig, for en med litt sart nese. Men utedo luktet det absolutt ikke.

Neste dag gjødslet vi med det fermenterte neslevannet i tørt sommervær. Ingen ubehagelig stank hverken mens vi holdt på eller av hendene etterpå. (Vi opplever altså ikke lukten av Microferm som ubehagelig, og den setter seg ikke i huden på hendene slik som lukten av neslevann gjør.)

Ettersom doseringen for fermentert neslevann er bare halvparten av  doseringen for vanlig neslevann, kom vi langt med den ene bøtta. De andre får vi spare til en regnværsdag, av hensyn til familie og naboer med litt følsomme neser.

//ah bokashinorge.no