Normalt er ikke maur i komposten noe problem, og de gjør som regel liten skade. Jordfabrikken er jo en del av naturen den også, så noen maur her og der må man egentlig bare regne med. Får du maur er det dog et tegn på at det er for tørt. Gi kolonien et lite hint om at de heller kan bo et annet sted ved å overvanne i en kort periode der du ser de er mest aktive og sannsynligvis har boet sitt. Eventuelt kan du også rote litt rundt i jorda. Det pleier å være nok til å få dem til å flytte ut.
Har du jordfabrikken din i en potte eller kasse på balkongen for eksempel, er det ikke fullt så enkelt som å bare vanne. Bokashien blir ikke omdannet til jord hvis det er for fuktig, så det er viktig at vannet kan renne godt unna. Da er det bedre å akseptere mauren en liten stund til omdanningsprosessen har fått gå sin gang, og så vanne vekk mauren senere. Ferdig jord tåler en skikkelig rotbløyte mye bedre enn det bokashien gjør.
Å prøve å bli kvitt dem med gift er en dårlig idé (med mindre du har stokkmaur i veggen eller tilsvarende problemer hvor de faktisk gjør ordentlig skade). Maur er svært territoriale – og svært tallrike. Kverker du én koloni blir plassen ledig og en ny koloni vil etablere seg på samme sted. Det er derfor mye mer effektivt å gjøre jordfabrikken mindre attraktiv i stedet for å forsøke å drepe maurene. Så slipper du også å forgifte andre levende vesner (deg selv inkludert).
Maur har også en viktig rolle i økosystemet. Vi har over 60 ulike maurarter her til lands, men de vanligste artene å støte på der vi bor er stokkmaur, skogsmaur, svart jordmaur eller de gul-brun-oransje eitermaurene. De er en naturlig del av livet i hagen, og er dessuten mest nyttige! For det første er de rovdyr på mange andre arter som ellers vil bli et problem for oss. De frigjør også næringsstoffer og snur jord. På verdensbasis er det faktisk anslått at de beriker mer jord enn det meitemarken gjør. I tillegg er de helt essensielle for frøspredningen til mange planter – for eksempel blåveisen.
De siste årene har det dessuten kommet en del forskning som viser at mauren er overraskende viktig for plantehelsen. Nøyaktig hvordan prosessene foregår er fremdeles ikke helt klart, men de kjemiske luktsporene maurene legger igjen på stiene sine for å vise andre maur veien, kan inneholde antibiotika som de skiller ut fra kjertler på bena og brystet. Egentlig bruker de denne antibiotikaen til å holde seg selv og kolonien friske, da de bor så tett på hverandre og sykdommer lett kan bryte ut. Men en positiv bieffekt av dette er at en del plantesykdommer kan helbredes i samme slengen. Studier har for eksempel vist at skogsmaur i eplehager reduserer skurv og gir større avling.
Maur er med andre ord svært mye mer til nytte enn til skade, og det beste er å bare la livet gå sin gang. Og har de etablert seg et spesielt uegnet sted, er det beste tiltaket å vanne godt til de flytter.