Hvor mye næring inneholder bokashi?

Og er det egentlig så mye forskjell mellom bokashi og tradisjonell kompost? Hva er best? Dette er litt kompliserte spørsmål, men vi skal forsøke å svare så godt vi kan likevel.

For et par år siden ble det, med støtte fra Norsk Forskningsråd, gjort et større forsøk i Nepal som sammenlignet kaldkompost, varmkompost og bokashi. Utgangspunktet var å få svar på hvor mye mer næring man klarte å bevare hvis man tilsatte biokull, men tallene er også interessante hvis vi vil sammenligne næringsinnholdet i de ulike komposteringsmetodene. Og det vil vi jo!

Komposten og bokashien ble laget av nøyaktig det samme: En kombinasjon av husdyrgjødsel og grøntavfall fra en invaderende plante som Nepaleserne med rette kaller “skogdreperen” (Ageratina adenophora). Man tok altså like mengder av en lik blanding, og så hva som skjedde hvis man kaldkomposterte det, varmkomposterte det eller fermenterte det.

Resultatene fra jordprøvene som ble tatt, var dette:

  pH P (g per kg) K (g per kg) P-AL (g per kg) NO3 (mg per kg) NH4 (mg per kg)
Kaldkompost 7,26 1,7 19 0,84 72,5 60
Kaldkompost+biokull 7,9 1,7 17,3 0,86 85 37,3
Varmkompost 7,33 3,4 20,3 2,16 925 16,5
Varmkompost+biokull 7,9 3,9 21,3 2,02 185 18,5
Bokashi 4,89 6,2 25,3 4,22 32 7,9
Bokashi+biokull 7,23 6,3 28 4,25 61 9,7

 

La oss så ta for oss én kolonne av gangen.

  • pH er et mål på hvor sur jorda er. Et tall på mellom 1 og 7 er surt, mens et tall mellom 7 og 14 er basisk (eller alkalisk når det er snakk om jord). Jorda er helt nøytral hvis pHen er 7. Her ser vi at bokashi skiller seg ut. Det er veldig surt – men det er helt riktig. Bokashi er surt! Det er derfor man skal vente et par uker før man planter ut noe i bokashijord. Men vi ser også at bokashien nøytraliseres av biokullet. Det må vi nesten tolke til å bety at vi sannsynligvis kan plante ting rett ut i bokashijord som inneholder nok kull (i dette forsøket bestod blandingen av 8% kull).
  • P står for Fosfor. Det er et grunnstoff som er meget viktig for plantenes stoffskifte, og finnes i cellene til alle levende organismer. Mye av fosforet i jorda kan dog ikke taes opp av planterøttene, da det er bundet i tungt løselige komplekser. Her ser vi at bokashi holder betydelig bedre på fosfor enn de andre komposttypene.
  • K står for Kalium. Stoffet gjør plantene sterkere, og hjelper dem å stabilisere vannopptaket sitt slik at de motstår tørke og frost bedre. Igjen ser vi at bokashi bevarer mer kalium enn kald- og varmkompost.
  • P-AL står for plantetilgjengelig Fosfor. Som nevnt er mye av fosforet i jorda så tungt forbundet med andre stoffer, at plantene ikke greier å ta det opp. Derfor er det hensiktsmessig å måle hvor mye fosfor som plantene faktisk kan nyttegjøre seg av det finnes i jorda. Som vi ser så inneholder kaldkomposten veldig lite plantetilgjengelig fosfor. Varmkomposten er hakket bedre, men også her ville man måttet tilføre en god del ekstra gjødsel for å forhindre mangelsykdommer i plantene. Igjen er det altså bokashi som har bevart desidert mest næring!
  • NO3 står for Nitrat. Det brukes i oppbyggingen av klorofyll og aminosyrer. Under oksygenfattige forhold (som i våt eller sammenpakket jord) vil nitrat etterhvert omdannes til lystgass (N2O) og nitrogen (N2) og returnere til atmosfæren. Lystgass bidrar til global oppvarming, og står for nesten 5% av klimagassutslippene i Norge. Etter CO2 og metan regnes lystgass som den tredje viktigste klimagassen. Plantene trenger nitrat, men det er samtidig viktig at jorda ikke inneholder for mye. Som vi ser, inneholder varmkompost (uten biokull) ekstremt mye mer nitrat enn bokashi. Det er ikke positivt!
  • NH4 står for Ammonium. Det er en kjemisk forbindelse av nitrogen og hydrogen som er lett tilgjengelig for plantene. Ammonium er derfor en viktig nitrogenkilde for mange vekster. Planter som vokser på sur jord, slik som bartrær, blåbærlyng og rhododendron for eksempel, er spesialister på ammonium og tar opp mye av dette. For mye ammonium er giftig for planter som ikke er tilpasset sur jord. Av tallene i tabellen ser vi at det er kaldkompost som inneholder desidert mest ammonium.

Hva kan vi konkludere med ut ifra dette? Det er i alle fall viktig at vi bruker biokull sammen med bokashi for å bevare mest mulig næring – men vel så viktig er det at vi bruker det i varmkompost for å redusere nitratinnholdet og dermed klimagassutslipp.

Vi ser også at det er viktig å blande ut bokashijorden vår før vi bruker den. Den har såpass høye verdier av enkelte næringsstoffer at det lett kan drepe enkelte planter. Vi anbefaler derfor å følge rådene som gjelder for gjødsling med husdyrgjødsel: Bruk rundt 1/3 bokashijord blandet med vanlig jord, så blir det ikke for sterkt.

Kaldkompost bevarer minst næring totalt (og vil i de fleste hager hovedsakelig bare bli et sneglehotell), så det kan vi med veldig god samvittighet droppe. Og basert på hvor mye næring den ferdige jorda inneholder, kombinert med hvor store klimagassutslipp varmkompostering potensielt kan medføre, kan vi nok være enige om at bokashikompostering er et meget godt valg.

// AS

Relaterte artikler

Få mer ut av bokashi med biokull

For et par år siden ble det publisert en rapport fra et stort forskningsprosjekt i Nepal hvor man så på ulike former for kompost, og hvordan e...

Jordforbedring og grunngjødsling. Med tang, hageavfall og bokashi

Hver høst og hver vår, og alltid på sommeren før vi sår (på nytt). Sånn er rutinene for jordforbedring i bokashihage...

Hvor fort blir bokashi til jord?

Hvor fort kan du lage herlig kompostjord når du kildesorterer og komposterer selv? Under optimale forhold går det raskt med bokashi! Slik kan du på...