Bokashi i norsk landbruk?

Håndtering av husdyrgjødsel byr på miljøutfordringer i landbruket; både klimagassutslipp og mer lokale utfordringer for miljøet på og rundt gården. I Nederland og Belgia bruker konvensjonelle bønder Effektive mikroorganismer (EM) og bokashi for å møte noen av disse utfordringene. – Noe for norsk landbruk? Vi tester og lærer.

Bonde og Bokashimakere på studietur

Sommeren 2016 tok vi med oss enn eple- og sauebonde fra Østfold på studietur til Nederland og besøkte den sertifiserte EM-distributøren Agriton. Vi fikk se labben og produksjonen og diskutere EM og bokashi med svært kompetente agronomer og EM-produsenter. I Agriton har de fartstid både fra konvensjonelt og økologisk landbruk, og fra industriell gjødselproduksjon så vel som økologiske dyrkigsprinsipper med effektive mikroorganismer og bokashi. Med en økologisk visjon og en pragmatisk innstilling utvikler de bærekraftige og kostnadseffektive løsninger som løser utfordringer for det konvensjonelle så vel som det økologisk baserte landbruket.

Takk! Vi er inspirert!

Bare møkka: håndtering av husdyrgjødsel

I dag blir husdyrmøkka for det meste spredt på jordene ubehandlet i Norge. Lagring og spredning av husdyrgjødsel medfører utslipp av metangass (CH4) og lystgass (N2O); og jordbruket er den viktigste kilden til utslipp av disse klimagassene i Norge (miljostatus.no). I tillegg medfører denne praksisen tap av nitrogen i form av ammoniakk. Ammoniakk gir luktproblemer, og nitrogen – som kunne gjort god nytte for seg i jorden – går tapt.

Fermentert møkk

Bokashinorge.no har innledet et samarbeid med en sauebonde og en fjørfeprodusent fra Østfold for å teste å lage bokashi av møkka. Når vi lager jord av matavfall med bokashi, går det superfort, det lukter ikke vondt, og gir tilnærmet nullutslipp. Kan bokashi gjøre det samme for landbruket? Gjødselbokashi i landbruket er storskala-bokashi i store, plastdekkede «stakker» på jordene. Praksisen er i bruk i andre land, som Nederland og Belgia, men vi vet ikke om det trengs justeringer for norske forhold. Det skal vi finne ut.

Dette tester vi

Vi tester å fermentere fjærfemøkk og sauemøkk med Effektive mikroorganismer før det spres som husdyrgjødsel på norske jorder. Sammen med bøndene lager vi kjempebokashier; prinsippet er det samme som for bokashi kjøkkenkompost: Fermentering av organisk avfall i et lufttett miljø ved hjelp av Effektive mikroorganismer. Det skal gi mindre lukt og mindre klimagassutslipp enn tradisjonell aerob omdanning. Akkurat som i bokashibøtta og jordfabrikken.

Mikroferm og skjellsand

Men bønder som fermenterer mange kubikkmeter husdyrmøkk, bruker ikke bokashistrø. EM-produktet som brukes i landbruket, heter Mikroferm. Det er flytende. (Mikroferm har andre anvendelsesområder også.)

Mikroferm er aktivert EM-1. Bokashistrø er også det: når vi lager bokashistrø av EM-1, aktiverer vi EM-1. I produktet Mikroferm, er EM-1 allerede aktivert. I tillegg bruker man skjellsand og leirmineraler til å lage bokashi av husdyrmøkk.

Vi legger også på halm. Det er fordi husdyrgjødselen som skal fermenteres i den første test-stakken, er fjærfemøkk (kyllling og kalkun), og den har i overkant høyt nitrogeninnhold (N) i forhold til karbon (C). C/N-ratioen skal helst være rundt 20. Til fjærfemøkk må vi da tilsette karbon (her: halm), mens når vi snart skal legge opp en bokashistakk med sauebonden siden, tilsetter vi ensilert gress i sandwichen. Det tilfører nitrogen; sauemøkka har altså litt lavt nitrogeninnhold for å oppnå perfekt C/N-ratio i stakken. Det er sånt man lærer. Ganske tøft!

Microferm mot skadesopp

Bonden lager bokashisandwich

Bokashisandwich på jordet: Først legger bonden opp halm, deretter sprer han fjørfemøkk over, legger på mer halm, sprayer med Mikroferm (= Effektive mikroorganismer) og strør over skjellsand og leirmineraler. Skjellsanden er kalkholdig; den avgir kalk som sørger for å holde pH-en i stakken stabilt på rundt 6, ikke lavere. Dette er også forskjellig fra miljøet i bokashibøtta på kjøkkenet. I den synker pH-en, og så stopper nedbrytingsprosessene. Innholdet i bøtta konserveres (og tåler å stå i inntil et år før den kommer i jord og omdanningsprosessen til jord kommer i gang).

Også i stroskala-bokashi lønner det seg å blande godt, så det gjør bonden. Over hele stasen trekker han plast. Den tettes godt til; det skal være lufttett. Som i bokashibøtta. Det liker bokashimikrobene best.

Sjekk den fantastiske jorden! Den er laget løv som er fermentert og omdannet til jord i en bokashistakk i en park i den nederlandske byen Hengelo. Da bokashimaker og bybonde Andreas fikk se det bildet, var saken klar som himmelen en solfylt høstdag: Det blir løvstakk på Losæter i Bjørvika i høst.

Bokashistakken på bildet er laget av blandet løv fra en park, men andelen eikeløv er holdt under 30 % fordi eikeløv er vanskelig å bryte ned. Stakken ble lagt opp i november, på samme måte som beskrevet over: Med Mikroferm, skjellsand, leirmineraler og litt jord. Bildet er tatt i mars påfølgende år. Vi synes det er utrolig! Vanligvis tar det et år (kanskje to!) å lage jord av løv. Bokashistakken har kuttet tiden til en tredjedel – og laget verdens beste såjord.

Tro om det kommer til å fungere like bra gjennom en norsk Oslo-vinter? Bybonden planlegger en test-løvstakk på by-sætra si. Det blir det spennende å se om det blir såjord av fermentert løv på sætra om litt!

Bokashistakk med løv i søppelsekk

Tro om det kan funke å lage en slik bokashi-løvstakk i en søppelsekk ved husveggen i vinter? Altså i et format som passer for vanlige hobbydyrkere. Vi tester det også: Høstløv, mikroferm, skjellsand, leirmineraler og litt jord i en dobbel søppelsekk. Vi vil også ha sånn såjord til våren! Vi prøver.

For den som har bokashi kjøkkenkompost, er det enda enklere å lage seg løvkompost i en sekk: har du fermentert bokashi av matavfall, trenger du ikke mikroferm: bare bland fermentert bokashi og litt jord i en sekk med løv på høsten. Ryktene forteller at det blir jord av det i løpet av noen varme uker på våren. 

Skjellsanden holder pH-verdien oppe og omdanningsprosessen får fortsette i stakken. Vi tilsetter også litt jord med det samme i en slik bokashistakk. Det blir litt som å slå sammen trinn to (fermenteringsperioden) og trinn tre (kontakt med jord) i bokashi kjøkkenkompost. Derfor forventer vi at innholdet skal være mye mer omdannet når vi åpner stakken, enn det er når vi åpner en bokashibøtte som har stått til fermentering. Men vi vet ikke sikkert; vi har ikke prøvd det før.

Tre bokashistakker à 4 og 3 kubikk (til sammen 10 kubikk) med fjørfemøkk og halm ligger og godgjør seg på et jorde i Østfold høsten 2016. Snart legges det opp et par til med sauemøkk og ensilert gress ikke så langt unna. Stakkene skal være ferdig etter minimum 6–8 uker. Da forventer vi også at lukten skal være begrenset, dersom fermenteringen har vært vellykket. Vi får se. (Eller lukte, da.)

Les mer:

Bokashimikrober i Europa

 

Relaterte artikler

1500 kubikk bokashi

Bokashi i landbruket. I august 2016 lagde en bonde i Østfold 10 kubikkmeter bokashi med kyllingmøkk, halm og Effektive Mikroorganismer pakket i pl...