Du kan så salat på ulike måter og ulike tidspunkter. For å ha jevn tilgang på salat bør du så litt og litt i flere runder. Salat har jo ikke de beste lagringsevnene, så å brått ha 15 salathoder klare samtidig er lite hensiktsmessig.
Salat kan dyrkes på liten plass, i en krukke, murerbalje eller dyrkesekk for eksempel, så det er en grønnsak som egner seg godt på balkongen eller i små hager.
Såing
De første salatfrøene kan du vinterså. Legg frøene på frossen jord, og dekk med maks en halv cm med jord (bruk såjord eller vanlig plantejord). Eventuelt kan du legge et tynt lag med tint jord oppå den frosne, og deretter presse frøene lett ned i jorda. Salatfrø vil nemlig ha lys for å spire. Dyrker du på liten plass fungerer det utmerket å vinterså plukksalat på toppen av en bøtte eller krukke.
Du kan også så salat innendørs. Begynn 2-3 uker før du skal plante dem ut. Dette er lurt hvis du er plaget med snegler, så får plantene vokst litt på forhånd og tåler angrep bedre. Bruk gjerne hjemmelaget såjord av gammel bokashijord. Har du kun kjøpejord med lite liv, kan du tilsette 2-4% bokashistrø i såjorda.
Hold jorden lett fuktig mens plantene vokser seg større. Etter cirka to uker kan du gi dem litt bokashivæske, men det er viktig å tynne ekstra godt ut i begynnelsen: 1:1000 er vår anbefaling. Husk å herde plantene før du planter dem ut, altså å gradvis venne dem til livet utendørs.
Salat kan også direktesåes, så snart jorda har tint i bedet eller pallekarmen. Sår du plukksalat kan du godt ha 2 cm mellom frøene, mens hodesalat bør få 20-25 cm avstand til neste plante.
En god løsning for en gjennomsnittlig familie som trenger et salathode i ny og ne, er å jevnlig så et lite antall salatfrø i potter (ute eller inne). Så frøene med 2 ukers mellomrom og plant dem ut etterhvert der hvor det blir ledig plass. Salaten er ganske nøysom og tåler å vokse sammen med mye ulikt. Du kan gjerne snike inn et salathode eller to i blomsterbedet også hvis det begynner å bli trangt i kjøkkenhagen.
Gjødsling på vekstplassen
Salaten er som nevnt ganske nøysom. Cirka en halv bøtte bokashi per pallekarm er ofte tilstrekkelig. Vann ukentlig med bokashivæske tynnet ut 1:100.
For å hindre ugress rundt plantene dine samt holde på fuktigheten så du ikke må vanne så ofte, dekk alltid jorda. Du kan for eksempel bruke gressklipp eller en ullduk.
Salat trenger jevn tilgang på vann, hvis ikke kan den bli bitter på smak. De tynne bladene er også sårbare for uttørking. Grav gjerne ned en vanningskrukke midt i salatbedet eller -bøtta, så siver det sakte vann ut i jorda rundt og den holder seg jevnt fuktig.
Når blir det mat?
Salaten er mat så snart den har spirt. Plukksalat trenger bare noen få uker før du kan begynne å høste, mens et salathode kan ta litt lenger tid. Du kan klippe av det du trenger litt etter litt og la resten stå, eller høste hele hodet når det har nådd en fin størrelse. Er du usikker på om salaten er ferdig utvokst og klar til innhøsting er det best å ta den, så slipper du at den går i stokk og blir bitter.
Skadedyr
Små salatblader er utsatt for å bli spist opp av snegler. Du kan beskytte plantene dine med diverse sneglebarrierer i form av for eksempel ull og kobberteip.
Sliter du veldig med snegler, kan det være fornuftig å forkultivere salaten innendørs først, så rekker de å vokse seg litt større i et beskyttet miljø før du planter dem ut.
Et siste tips er å vinterså salaten. Da spirer den så tidlig at sneglene ikke har rukket å våkne ordentlig enda, og salatplantene får et forsprang på fienden.
Salat + varme = nope!
Salat seg liker dårlig når det er for varmt, så midtsommers kan det være utfordrende å få frøene til å spire. Salaten har også en tendens til å gå i stokk (blomstre) i sommervarmen. Å ta en liten pause fra salatproduksjon i sommerferien kan derfor være greit. Da er det heldigvis mye annet grønt og godt du kan spise!
// AS