Hva slags næringsstoffer inneholder ull?
Ull inneholder godt med nitrogen. Særlig resteulla som klippes vekk fra rundt halen, under magen og mellom beina er ideell, da du gjerne får med litt næringsrik møkk på kjøpet. Heldigvis er det nettopp denne “dårlige” og “skitne” ulla som normalt kasseres, da den ikke egner seg til videre bearbeiding i tekstilindustrien. Utfordringen blir da å skape gode økonomiske insentiver for sauebøndene til å selge den fremfor å destruere dem – noe som dessverre er veldig vanlig i dag.
I tillegg til nitrogen, inneholder ulla også forholdsvis høye nivåer av kalium (K), natrium (Na), jern (Fe) og fosfor (P). Grunnen til at vi finner en høy konsentrasjon av kalium i ull er faktisk på grunn av at svetten til sauen samles opp i ulla – som et næringsrikt fettlag. Litt ekkelt kanskje? Men helt genialt for oss som vil dyrke frem sunne og sterke planter!
Ull for å holde varmen
I stedet for å pakke inn plantene med strie eller fiberduk, kan du også bruke ullduk til å beskytte mot vind og vær. Hvis ulla begynner å bli litt sliten etter et par sesonger, kan den få leve videre enda en stund som jorddekke – eller du kan ha den i komposten.
Ull som jorddekke
Ull, enten du bruker duk eller ren ull, er supert jorddekke. Det holder på fuktigheten i jorda og jevner ut temperaturen. Ulla isolerer godt og sørger for at jorda hverken blir for kald eller for varm. Å dekke til jorda gjør også at diverse ugress får vanskeligheter med å etablere seg. Et supert alternativ til ugressduken som gir fra seg mikroplast, og som dessuten ofte gjør jorda under altfor varm.
Ren ull er 100% nedbrytbar, men det tar forholdsvis lang tid. Et eller annet sted mellom 3 måneder og 2 år, avhengig av diverse faktorer. Det betyr at for de fleste vil det holde å dekke til jorda én gang i løpet av sesongen. Bruker du for eksempel gressklipp som jorddekke, må dette etterfylles med jevne mellomrom. Nå er det andre fordeler med gress, som for eksempel at det vil tilføre mer nitrogen litt raskere, men etterhvert som plenen må vike for den stadig voksende kjøkkenhagen (slik er det i alle fall hos meg! 😁) er det definitivt arbeidsbesparende å ha noen fullgode alternative til dekke som ikke trenger stadig påfyll.
Ull i jorda
I tillegg til å tilføre jorda næring etterhvert som den brytes ned, sørger ullen for å absorbere store mengder vann slik at vanntilgangen til plantene blir mer stabil. Den gjør jorda luftig og løs. Forsøk har også vist at ulla ikke behøver å være fullstendig nedbrutt for at plantene kan nyttegjøre seg av den. På samme måte som vi kan så mikrogrønt (eller karse i påsketider) i bomull, trives også planterøttene godt i saueull.
Cirka én kilo ull vil være nok til rundt 20 kilo jord. Eventuelt kan du også legge ull som et eget lag nede i et lasagnebed.
Ull mot snegler
Snegler er ikke glade i å krype over ull da de må bruke mye slim på å komme seg over. Teksturen i ulla fungerer nesten som små mothaker. Det er med andre ord et ressurskrevende prosjekt for dem å passere ull. Det betyr ikke at ull stopper snegler fullstendig – det finnes det dessverre ingen vidundermidler som gjør – men alle monner drar, og de av oss som er veldig plaget av snegler trenger all den hjelpen vi kan få.
Ull mot rådyr
Å legge ut ull for å avskrekke rådyr er et vanlig tips til de som får kjøkkenhagen eller rosene snauklippet. Akkurat som med snegler så er det aldri én ting som fungerer 100%, men ull har i mange tilfeller i alle fall midlertidig effekt. Som ved bruk av parfyme, såpe og alle disse andre kjerringrådene, er det alltid en risiko for at rådyrene venner seg til lukten og konkluderer i at det ikke er så farlig likevel. Men sauelukten virker i alle fall en stund! Så kanskje kan ull være en av midlene man veksler mellom for å skremme dyrene vekk.
// AS