Denne måten å tilføre jorda næring på omtaler vi ofte som “jordforbedring” i stedet for “gjødsling” fordi effekten er langtidsvirkende (i motsetning til kunstgjødsel – det kan du lese mer om her). Jord med høyt organisk innhold holder godt på vann, og næringen tilføres plantene som vokser der over lengre tid. Både meitemarker og mikroorganismer får gode vilkår, og gjennom sine livssykluser frigjør de næringsstoffer som plantene så kan ta opp.
Mye mark og organisk materiale gjør også at jorda får en god og luftig struktur, slik at overskuddsvann dreneres vekk og planterøttene finner plass og luft. Det blir et større mangfold av sopp og bakterier som fremmer rotveksten og øker karboninnholdet i jorda. Når vi mater alle de milliardene med små organismer som bor i jorda vår – både sopp, bakterier, midd, mark, larver og nematoder – får vi næringsrik og levende jord tilbake.
Men hva slags planterester? Hvordan skal man bruke dem? Hvordan grønngjødsler man og hva i alle dager er en nitrogenfikserende plante? Vi har laget en liste her:
1) Bokashi
Å gjenbruke matavfallet vårt til å dyrke frem nye vekster er en helt super form for gjenbruk av ressurser. Og ved å fermentere matavfallet bevares mye mer næring enn ved tradisjonell kompostering, samtidig som vi oppformerer store mengder nyttige mikrober til jorda. Vi bygger opp det nederste trinnet i næringskjeden, og det får positive ringvirkninger oppover. Som et biprodukt får vi også bokashivæske – en svært næringsrik flytende gjødsel. Du kan lese mer om bokashiprosessen her.
2) Hageavfall
Ikke kjør det vekk (selvfølgelig med unntak av visse problematiske fremmedarter eller planterester rammet av sykdom)! Det er mange måter du kan bruke hageavfallet ditt på.
- Stokker og tykkere greiner kan deles opp til cirka samme størrelse som du ville hugget opp ved til fyring – og deretter legges i bunnen av bed eller pallekarmer. Der brytes de sakte ned samtidig som de gir mat og husrom for mengder av sopp og mikrober. De drenerer samtidig som de suger opp og holder på fuktighet.
- Småkvist og tykke blomsterstengler kan med fordel deles opp så nedbrytingen går raskere. Har du en litt tøff gressklipper kan du kjøre over dem med den, eventuelt er en kompostkvern gull verdt. Disse bitene kan du også gjerne ha i bunn av bed, krukker og karmer som drenering og langtidsvirkende næring.
- Mykt hageavfall er supert å fermentere. Da går omdanningen mye raskere, akkurat som ved fermentering av matavfall. Du kan lese mer om hvordan du gjør dette her.
3) Gressklipp
Teknisk sett er jo gressklipp også en form for hageavfall, men det får sin egen kategori fordi det er fullt av næring, brytes kjapt ned og er så lett å bruke! Legg gressklippet ditt som et dekke over jorda rundt plantene dine. Det holder på fuktighet og varme, begrenser ugress, hindrer jordsprut når det regner, og bidrar med næring til plantene dine etterhvert som det brytes ned (og det går fort!). Gressklipp er en ressurs de aller fleste av oss lett kan få fatt på, og meitemarken elsker det. Har du ikke noe særlig med plen selv, har du kanskje en nabo som pleier å kjøre vekk gressklippet sitt?
4) Ull
Akkurat som gress er ull helt supert jorddekke. Etterhvert som den brytes ned, tilfører den næringsstoffer. Ull er rikt på både nitrogen, kalium og fosfor. Ulla kan også blandes direkte inn i jorda da den holder godt på vann.
5) Husdyrgjødsel
Møkk fra husdyr inneholder mange næringsstoffer som plantene kan nyte godt av i mange år fremover. Akkurat hvor næringsrik denne gjødsla er kan variere en del avhengig av hva slags fôr dyra får og hvor mye strø som er blandet inn, så i jordbruket anbefales det å ta prøver av husdyrgjødsla for å få et bedre innblikk i hvor næringsrik den egentlig er. For de av oss som driver på hobbybasis er ikke dette så farlig, men det kan være greit å vite at man får bedre gjødslingseffekt av å tilføre mindre mengder husdyrgjødsel et par ganger i året enn å kjøre på med større mengder én gang. Husdyrgjødsel kan også inneholde rester av dyremedisiner og sprøytemidler. Har du tilgang på møkk er det helt supert for jorda di, men det kan være fornuftig å ikke basere seg utelukkende på dette. Hvis du vil vite mer om næringsinnholdet i husdyrgjødsel, har NIBIO en oversikt her.
6) Tang
Bor du nær sjøen kan du gjerne bruke tang både som jorddekke og jordforbedring. Tradisjonelt er tang særlig blitt brukt ved dyrking av poteter, men da bør den skylles først da potet er ganske ømfintlig for salt. Høster du levende tang fra havet, bør du klippe av det du trenger og ikke røske den opp. Høst med omtanke – spesielt hvis du bor i tett befolkede områder hvor kysten er under mye press. Mange av næringsstoffene i tangen kommer faktisk opprinnelig fra land. De ble skylt på sjøen for så å bli tatt opp av tangen, så vi kan med god samvittighet hente dem opp på land igjen. På lik linje med f.eks skjell, kan tang akkumulere skadelige stoffer fra forurenset vann, så bor du ved Oslofjorden eller i nærheten av industri bør du bruke tang med måte.
7) Gjødselvann av ugress
Neslevann er nok mest utbredt, men du kan også bruke valurt og løvetann – eller bare en salig blanding av det ugresset du har. Mye av det mest gjenstridige ugresset vi har, er problematiske nettopp fordi de har så dype røtter. Det betyr at de er spesielt flinke til å hente opp næring fra dypt nede i jorda. Og den næringen vil vi jo gjerne gjenbruke til de andre plantene våre! Husk bare å lage gjødselvann før plantene begynner å sette frø så du ikke ender opp med å så dem over hele kjøkkenhagen..! Vil du lage gjødselvann som ikke stinker kan du følge denne oppskriften.
8) Gullvann
Eller tissevann om du vil. Urin står faktisk for 80% av nitrogenet og mer enn halvparten av fosforet i kloakken vår. Tenk om disse stoffene kunne gjenbrukes direkte til plantene våre i stedet? Vi er faktisk utmerkede gjødselprodusenter, og det skal ganske godt gjøres å gå tom..! Gullvann er både næringsrikt og hurtigvirkende. Bland urinen ut 1:10 med vann før du vanner med det. Én liter gullvann inneholder cirka 5g nitrogen, 1g fosfor og 2g kalium – ganske perfekt for de fleste planter! Du kan beregne en eller to liter gullvann per kvadratmeter. Det anbefales å vente 3-4 uker med å spise plantene etter at du sist gjødslet med gullvann. Det er nok til at eventuell smitte i urinen blir uskadeliggjort av mikrolivet i jorda. Eventuelt kan du jo bruke gullvannet til vekstene du ikke skal spise?
9) Biokull
Biokull som er "ladet" på forhånd med for eksempel gjødselvann, gullvann eller bokashivæske bidrar svært positivt til strukturen i jorda, samtidig som det holder godt på vann og frigir næringsstoffer over tid. Kullet lagrer mye karbon i jorda og gir gode leveforhold for mikrober. Du kan lese mer om fordelene ved bruk av biokull her.
10) Nitrogenfiksere
Belgvekster som erter, bønner og kløver, henter nitrogen fra lufta. Ved hjelp av et samarbeid med rhizobiumbakterier i jorda omdanner de nitrogenet til forbindelser som plantene greier å ta opp og nyttegjøre seg av. Det vil altså si at når du planter nitrogenfikserende planter, gjødsler disse plantene først seg selv, og deretter plantene rundt seg ved at de feller bladene sine eller dør. I tillegg til de mest kjente belgvekstene finnes det også andre nitrogenfiksere, som for eksempel gråor og svartor, sølvbusk, tindved, gyvel, blåregn, tiriltunge og diverse vikker.
De aller fleste av oss har tilgang på minst ett par av disse tingene – ofte også helt gratis! Bruk det du har, så bygger du opp et stadig bedre jordsmonn. Når vi bruker litt av hver unngår vi også problemer ved at det ikke blir noen opphopning av stoffer vi ikke ønsker i jorda vår. Jorda har, akkurat som oss, godt av en variert diett. ;)
// AS