Er du ikke påpasselig med å fjerne diverse organisk materiale som havner i dammen din i løpet av sesongen, vil det etterhvert dannes et slimete lag med bunnslam som gjør vannet mørkere og varmere. Denne opphopningen skjer spesielt om høsten når løv og andre visne plantedeler kan havne i vannet. Hvis du har veldig mye slam i dammen din, lønner det seg å begynne med å fjerne det du kan manuelt. Når du har fått unna det verste kan du bruke EM til å rense opp resten.
Det organiske materialet på bunnen av dammen din kan nemlig brytes ned ved hjelp av mikrober. Men først må vi få mikrobene ned dit de skal utføre jobben! Derfor bruker vi kuler av EM-leire. Disse kulene synker til bunns og blir der (og mikrobene har intet annet valg enn å bli med på turen). Leirkulene inneholder lite organisk materiale. Matkilden til mikrobene er dermed svært begrenset, og så snart de har spist opp det som finnes i leirkulen, jobber de seg utover i dammen. Dette er ofte synlig – du kan se en sirkel rundt kulene hvor mikrobene har begynt å spise, og den blir større og større etterhvert som de jobber seg utover.
Når du bruker EM for å rense opp dammen din, husk på at mikrobene er veldig aktive. De begynner å arbeide umiddelbart, og oksygeninnholdet i vannet går i den forbindelse litt ned. Det vil si at hvis du bruker for mye EM kan oksygeninnholdet blir for lavt, og skape problemer for fisk eller andre vannlevende organismer. Det er derfor bedre å gå litt forsiktig fram. Bruk heller for lite enn for mye! Du løser problemene uansett – det går bare hakket saktere.
Hvor mange leirkuler du behøver for å rense en dam kommer altså litt an på hvor raskt du ønsker resultater, men det vil normalt holde med én kule per kvadratmeter. Har du veldig hastverk kan du ha i flere leirkuler – eller færre hvis du har god tid.
Bruk EM i dammen jevnlig. Det vil være spesielt viktig å behandle vannet hver vår for å få etablert en god mikrobebestand. Er det en bekk som leder inn til dammen, kan det være lurt å behandle den (i små mengder) litt ovenfor dammen din. Mye av forurensingen og det organiske materialet vil komme inn til dammen din via bekken, så dette er en meget effektiv måte å løse problemet på.
Etterhvert som temperaturen synker utover høsten, jobber mikrobene saktere. Når vanntemperaturen går under 10ºC går det svært treigt – helt til det stopper fullstendig opp. Ideelt sett bør det være et sted mellom 15 og 30ºC for at mikrobene skal jobbe effektivt, så ha gjerne leirkulene i dammen om våren når temperaturen begynner å stige.
Problem nummer to: Alger
Alger bruker opp mye av oksygenet i vannet. Noen typer kan dessuten produsere toksiner som kan være skadelige både for mennesker og dyr. Derfor ønsker vi ingen overdreven algeoppblomstring i dammen vår! Forholdet mellom fosfor og nitrogen i vannet påvirker algeveksten betydelig. Mengden organisk materiale gjør også det. Hovedkilden til nitrogen/nitrat i en hagedam vil være gjennom organisk materiale (eller avrenning av kunstgjødsel hvis du bruker det), mens kildene til fosfor vil være nedbrutte plantedeler, samt fra maten og avføringen til fisk hvis du skulle ha det. Det vil altså si at grunnlaget for algevekst er til stede i alle dammer.
I hagedammer er det særlig grønnalger som blir et problem. Det finnes tusenvis av ulike arter, blant annet encellede varianter som lager grønnaktig, uklart vann – og tråddannende arter som vokser litt som langstrukket, slimete gress. Disse algene kan formere seg eksplosivt i varmt og næringsrikt vann, og får du en oppblomstring av disse er det som regel for mye nitrogen som er problemet.
For å senke nitrogeninnholdet i dammen kan du ha halm (eller annet organisk materiale med lavt nitrogeninnhold) i dammen. Mikrobene vil bryte ned halmen, og forbruke nitrogen i prosessen. Legg for eksempel halmen i en kurv med en stein så det synker ned til bunn. Planter i dammen forbruker også nitrogen, og demper dermed algeveksten.
En annen gruppe som kan skape problemer er blågrønnbakterier, cyanobakterier eller blågrønnalger (kjært barn har mange navn – den er egentlig en bakterie selv om den ligner og oppfører seg veldig som en alge). De finnes naturlig i vannet, men under visse forhold kan de få en skikkelig oppblomstring. Dette kan skyldes for mye fosfor. Da kan du bruke skjellsand (som er svært rikt på kalsiumkarbonat) for å senke fosforinnholdet i dammen din. Dette er også bra for plantene som vokser i dammen.
Skjellsand kan også brukes til å justere pHen i vannet. Denne justeringen skjer sakte – noe som er veldig positivt for mikrobene da raske endringer i pH kan ta livet av dem. Hvor mye skjellsand du behøver for å gjøre dette avhenger av hva den ligger på i utgangspunktet, men begynn med 250g per kvadratmeter. I en stor dam kan du bruke mindre per kvm.
Summa summarum så krever en vellykket dam altså litt rengjøring og vedlikehold, opprettholdelse av en god bestand av mikrober, samt eventuelle enkle ekstratiltak i form av halm eller skjellsand hvis fosfor/nitrogen-balansen skulle bli veldig skjev.
PS: De samme “reglene” gjelder for saltvann som ferskvann, så leirkuler med EM brukes faktisk også på mye større skala – både for å rense elver, innsjøer og havnebasseng!
// AS