Nå får du -20% og -30% på utvalgte produkter. Tilbudet varer t.o.m. 20 oktober.

Nyttig ugress

Jo mer jeg lærer om ugress, jo mindre villig er jeg til å stemple det som ugress – med noen åpenbare unntak selvfølgelig, slik som den høyt elskede skvallerkålen. Og det aller beste med ugresset er hvor mye det kan fortelle oss om jorda vår, og hvor mye god hjelp det faktisk kan være i å la noen av dem få stå.

Hva vi vurderer som ugress vil variere, men det disse plantene har til felles er at vi enten ikke synes at vi trenger dem, at de rett og slett ikke er så fine å se på, eller kanskje de har en tendens til å spre seg i overkant entusiastisk? Likevel blir skillet mellom hva som er ugress og nytteplanter mer glidende etterhvert som man lærer mer om plantene. For eksempel går ofte brennesle og valurt fra ugress til nytte så snart man lærer å lage gjødselvann og jorddekke av dem (bruk Microferm når du lager gjødselvannet, så slipper du til og med den verste stanken!).

Indikator- og pionerplanter

Mange ugresstyper kan brukes som såkalte indikatorplanter. Det vil si at de kan fortelle oss noe om hva slags jordforhold vi har. Grunnen til at de kan vise oss dette er fordi ugresset er plantenes pionerer. På bar og ødelagt jord er det alltid ugresset som ankommer først. Jordstrukturen er ofte dårlig og tettpakket, og når jorda ikke får puste ordentlig blir mineralbalansen forstyrret. For eksempel blir kalsium (som er essensielt for all celledeling) vanskelig tilgjengelig. Dermed er det kun de som er spesielt gode på å ta opp kalsium som kan leve der – slik som løvetann eller meldestokk. Disse plantene løsner opp jorda, og gjør næringsstoffene tilgjengelige for andre planter. Mykorrhizasoppen og mikrobene trenger både luft og næring de også, og nyter tilsvarende godt av ugresset. Dermed gjør ugresset det mer levelig for livet både over og under bakken.

La ugresset jobbe

Mange typer ugress gjør faktisk en kjempeviktig jobb! Og i stedet for å slite oss ut med luking kan vi heller velge å hjelpe ugresset med å fullføre arbeidet.

Som et helt konkret eksempel, kan jeg jo nevne grobladene som vokser i plena mi. Groblad har røtter som er ekstremt gode på å bryte opp veldig tettpakket jord. Jeg har mye leire som fort mister strukturen hvis jeg går på den når det er vått. Det er derfor ingen overraskelse at jeg også har mye groblader der hvor jeg går mest! I stedet for å krabbe rundt i gresset og luke, lar jeg dem få stå og gjøre jobben sin. Jeg kan også hjelpe dem litt med å strø grov sand på de verste områdene, så leira blir luftigere. I tillegg har jeg lagt ut noen steinheller jeg kan trå på. Jo flinkere jeg er til å ikke ødelegge jorda, jo mindre groblader får jeg – og nå har jeg knapt noen igjen.

Det vil selvfølgelig ikke si at du får en perfekt plen uten å løfte en finger, men ugressproblemet kan faktisk redusere seg selv uten din innblanding. Og hvis jeg lar grobladene få stå, frigjør jeg mer tid til å bekjempe krypfredløsen forrige eier slapp fri i plena. Den har nemlig ingen planer om å bidra til fellesskapet...

Ulikt ugress, ulik jord

Nitrogenfikserende planter, slik som kløver- og vikkearter, dukker gjerne opp på næringsfattig jord sammen med småsyre og dunkjempe. Brennesle, vassarve og åkersvineblom vokser heller der det er mye næring. Andre tegn på næringsrik jord kan være høymole, hundekjeks, åkervindel, meldestokk og rødtvetann.

Hvis jorda er dårlig drenert og rå vil du typisk finne hundekjeks, vassarve, hønsegress, krypsoleie og diverse sneller. For å bli kvitt disse er det bedre drenering som gjelder. Bland grovkornet sand eller grus i jorda og øk mengden organisk materiale. Bruk for eksempel fermentert hageavfall, så går prosessen raskt samtidig som du tilfører godt med mikroorganismer. Med mindre du har spesielt våt jord, funker det fint å strø litt grus og hageavfall over området et par ganger i løpet av året og la resten ordne seg selv.

Indikatorer på mye kalk i jorda kan være ugressklokke og åkersennep. Har du derimot lite kalk i jorda (noe som er ganske vanlig i norske hager) vil du ofte se hønsegress, landøyde og diverse moser. Ønsker du å bekjempe disse artene hjelper det lite å luke hvis du ikke samtidig sørger for å rette opp i kalkbalansen. For å assistere gresset i kampen mot mosen kan du for eksempel strø skjellsand i plenen, så trives brått ikke mosen så godt lenger og gresset får overtaket. Fordelen med skjellsand fremfor vanlig granulert hagekalk er at skjellsanden brytes mer langsomt ned og stabiliserer pH-verdien over tid. Mosen har dermed ingen grunn til å vende tilbake.

Favorittugress

Akkurat som jeg har favoritter i staudebedet, har jeg noen favoritter blant ugresset også. Løvetannen er selvfølgelig med, men jeg synes også åkertistler(!), kveke(!!) og høymole(!!?) fortjener litt ros.

Åkertistler er et tegn på at det finnes organisk materiale i jorda som ikke blir ordentlig omdannet, for eksempel på grunn av ødelagt jordstruktur. Andre planter får ikke nyttegjort seg av dette, men det greier tistlene. Det fine med tistler er at hvis vi bare lar dem blomstre, vil de frø seg videre i stedet for å komme igjen på samme plass. Så hvis vi gir dem sjansen til å få jobbe i fred vil de bli færre helt av seg selv når jorda puster bedre. Tistelfrø er dessuten en helt super matkilde for frøspisende fugler, så tistlene får uansett stå i fred hos meg, samme hvor piggete de er.

Med sine lange utløperrøtter var kveke lenge min verste ugressfiende – men nå ha har vi heldigvis sluttet fred. Den trives best der det er lite oksygen og dermed også dårlig med mikrobiell aktivitet, så den finner du (i likhet med tistler) der jorda er for tettpakket. Det fantastiske med kveka er at den hjelper mikroorganismene ved å skille ut masse sukker til jorda. Det er spesielt bra for mykorrhizasoppen. Prøver du å luke og grave bort kveka, starter du bare prosessen på nytt – jorda blir mer tettpakket og mikrolivet skades.

Høymolen trives på oksygenfattig og hardpakket jord. Med sin dype pålerot bryter den opp tung jord og henter opp næringsstoffer fra dypere jordlag. Den mater mikrobene rundt seg med både sukker og diverse syrer, noe som igjen stimulerer mykorrhizaen. Resultatet blir en svært god og levende jord – akkurat det vi helst vil ha.

Jo mer jeg lærer om ugresset, jo mer setter jeg pris på det. Tenk at løvetannen og høymolen gjør akkurat det samme som jeg prøver å få til. De forbedrer jordstrukturen og mikrolivet i hagen min. Ugress og bokashi spiller på samme lag! Det er faktisk helt sant at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe.

// AS

Relaterte artikler

Microferm: mindre lukt av neslegjødsel

Brenneslevann er effektiv gjødsel. Men det stinker! Nå kan du redusere lukt og maksimere effekt ved å fermentere neslevannet med Microferm: b...

Microferm: fermentering av hagekompost

Vi fermenterer hageavfall med Microferm. Det gir raskere omdanning til jord, en god syklus i hagen og en rik og levende kompostjord.

Egentlig driver vi ikke me...

Skjell i bokashihagen

Jeg kalker ikke jorden min. Det er ikke nødvendig dersom man tilfører mye organiske materialer i form av kompost til jorden, slik jeg gjør ...