Variasjon og mangfold

Har du noen gang fått jammen trenger du egentlig flere frø-blikket når du har kommet hjem fra handletur? Hvor mange forskjellige urter og grønnsaker skal du egentlig så? Trenger du 15 ulike tomatsorter? Og hvor mange stauder skal du egentlig kjøpe (selvom det er salg)? Jo flere, jo bedre, sier jeg.

Hvis du har prøvd å dyrke en del forskjellige varianter av ulike vekster så vet du selvfølgelig at det er store forskjeller på smak, utseende, lagringsevne og en rekke andre egenskaper. Men det er vel så mange andre viktige argumenter for hvorfor det er en fordel å ha stor variasjon i hva vi dyrker.

Et argument er ganske enkelt næringsinnholdet i de ulike plantene. Jo flere ulike vekster du dyrker, jo flere gode kilder har du til viktige næringsstoffer. Noen grønnsaker er spesielt rike på C-vitamin, noen på jern, noen på folat – mens andre igjen, for eksempel erter og bønner, er spesielt rike på proteiner. Har du mange ulike spiselige vekster har du rett og slett alt du trenger (med unntak av B12 som du kun får gjennom animalske produkter eller kosttilskudd).

En annen god grunn er været. Juli måned i fjor var uvanlig kjølig og vi fikk tre gresskar totalt på to planter etter å ha ventet en halv evighet på hunnblomster. Juli i år har derimot vært eksepsjonelt varm, og tilsynelatende perfekt for gresskarene. På to planter henger det nå sju gresskar – og vi har allerede spist tre til. Samtlige har nådd en rimelig god størrelse og jeg har fjernet flere hunnblomster så plantene kan konsentrere seg om fruktene de allerede har fått. Det er brukt frø fra samme pose, sådd på samme sted i cirka samme blanding av bokashi, hageavfall og hagejord. Helt lik vil ikke en slik jordfabrikk bli den forrige, men det er likt nok til å slå fast at været har hatt enormt mye å si for avlingen.

Været påvirker ikke bare hvilke planter som produserer mest, men også hva slags skadedyrproblemer man kan få. Fjoråret var et forferdelig snegleår, mens i år har vi knapt observert en snegle. Bladlus og larver har det derimot vært ekstremt mange av. Dyrker man mye forskjellig gjør det ikke fullt så mye om et par sorter går dårlig. Det vil alltid være noe annet som gjør det bra og som man kan glede seg over.

Et tredje argument for mangfold og variasjon er at planter kan ha en positiv effekt på hverandre. Riktig samplanting kan redusere angrep av sykdommer eller skadedyr. Derfor oppfordres man for eksempel til å plante gulrot og løk sammen, da løken reduserer sjansen for gulrotflueangrep. Aromatiske urter kan fint vokse side om side med grønnsaker da lukten deres forvirrer eventuelle skadegjørere. Samplanting alene er sjelden nok til å hindre alle angrep, men kombinert med sunn og levende jord og et godt utvalg av sorter kommer man svært langt. En plante som trives godt motstår både sykdommer og skadedyr mye bedre.

Samplanting utnytter også plassen godt. Rasktvoksende grønnsaker som reddik kan såes mellom planter som bruker lengre tid på å vokse seg store. Innen de behøver resten av plassen er reddiken spist for lengst. Dessuten – jo mindre tilgjengelig plass vi har, jo viktigere blir det for oss å utnytte den godt, og det gjør vi ved nettopp samplanting. Dette er også grunnen til at en kjøkkenhage kan produsere mange ganger så mye mat på samme areal som det en monokultur i et industrielt landbruk kan.

Et mangfoldig økosystem er godt rustet mot sykdommer og skadedyr. Det er rett og slett fordi det ikke er noe grunnlag for en befolkningseksplosjon hos én spesiell art. La oss si at du kun dyrker kål i hele hagen. Da er det helt krise om kålsommerfuglen kommer på besøk. Larvene finner mat så langt øyet kan se og kålsommerfuglene kan i praksis bli så mange de bare gidder. Har du derimot et par kålplanter her og noen andre der, midt iblant mange andre vekster, er det ikke sikkert at sommerfuglene finner alle plantene dine. Hvis du kun dyrker kål i hagen er det nok også dårlig med habitat for fugler, løpebiller eller andre som gjerne spiser kålorm. Det er derfor ikke bare planter vi bør ha et mangfold av. Dyr og insekter i hagene våre spiller absolutt inn. Klarer vi å legge til rette for at de kan hjelpe oss litt, er mye gjort.

Så, kjøp de spennende frøene med god samvittighet – og plant ut både det ene og det andre. Gled deg over det som funker, også glemmer vi bare kjapt det som ikke gjorde det. Da blir veien kort til ekte hagelykke!

// AS

Relaterte artikler

Gjenbruk i bokashihagen

Gjør-det-selv og gjenbruk i hagen er kult. Og kreativt, klimasmart og moro. Vi skulle gjerne gjort mye mer av det enn vi gjør, men noe får v...

Bokashi redder den umulige vekstplassen

I skogen på en fjellknaus i Oslo-fjorden er jordlaget tynt og tørt, tett og kompakt, mettet og dekket av røtter og barnåler. I mars fo...

Nyttig ugress

Jo mer jeg lærer om ugress, jo mindre villig er jeg til å stemple det som ugress – med noen åpenbare unntak selvfølgelig, slik so...