Nettbutikken er åpen i hele sommer, men vi sender kun varer på torsdager i juli. God sommer! 

Kan man kompostere giftige planter?

Hva skjer hvis du putter giftige planter i komposten? Blir giften nøytralisert og borte, eller risikerer du å få giftig jord? Kan giften eventuelt taes opp av andre planter så de blir giftige? Kan du få giftige grønnsaker hvis du dyrker i kompost som inneholder giftige planter?

Dette er spørsmål som mange har, og er en gjenganger i diverse plantegrupper og fora. Det typiske er at folk så får tvetydige svar, og kommentarer fra andre om at de unngår diverse giftige planter i komposten for sikkerhets skyld.

La oss bare ta den gode nyheten med en gang: Jorda blir ikke giftig av at du har giftige planter i komposten. Giftstoffene uskadeliggjøres ved kompostering.

Hvordan kan vi være sikre på det?

Hvis man tenker litt over hva som hadde skjedd hvis jorda faktisk ble giftig, fremstår det kanskje som mer åpenbart. Etterhvert som giftige planter vokste opp, visnet og ble omdannet til jord igjen, ville vi fått stadig høyere nivåer av giftstoffer i jorda. Til slutt ville jorda vært fullstendig livsfarlig. Vi ville fått en omfattende opphopning av gift. Og hva hvis andre planter tok opp disse giftstoffene fra jorda? Alle planter ville til slutt blitt supergiftige. Hva skulle vi levd av..? Derfor fungerer naturen heldigvis ikke sånn – takk og lov!

De fleste giftstoffer vi finner i planter brytes ganske kjapt og greit ned. Så lenge planterestene har blitt til jord, går det helt fint. Og selv om du skulle bruke umoden kompost, skal det heldigvis minst ett mirakel til for at andre planter skal ta opp disse stoffene.

Så du kan fint ha med rester og avklipp av revebjeller, gullregn, tyrihjelm, belladonna, ridderspore og alt det andre i hagen din du kanskje ikke engang vet at er giftig i komposten din. Du skal selvfølgelig være varsom når du håndterer spesielt giftige planter, men når de er kompostert er de ufarlige. Etterhvert som planterestene komposteres, brytes giftstoffene ned til mindre bestanddeler. Det er den spesifikke kombinasjonen av bestanddeler som er giftig, ikke delene i seg selv. Det blir litt som å ta fra hverandre bitene i et puslespill. Det ferdige puslespillet er giftig – mens én og én puslespillbrikke ikke gjør noen skade.

Oksalsyre som eksempel

Som et konkret eksempel kan vi jo ta den veldig vanlige oksalsyren. Denne giften finner vi i alt fra rabarbra og gressløk, til kålplanter og quinoa. I små mengder heldigvis, så det går som regel helt fint for oss. Plantene bruker dette stoffet som beskyttelse, og et altfor høyt inntak av oksalsyre kan skade nyrene våre eller føre til leddsmerter for eksempel.

Men hvis vi ser på den kjemiske formelen til oksalsyre – C2H2O4 – så ser vi at oksalsyre består av karbon, hydrogen og oksygen. La oss si vi komposterer en passelig haug med rabarbrablader for eksempel. Mikrobene og de andre nedbryterne gjør jobben sin, og bladene blir til jord rimelig kjapt. Både meitemarken og flere andre jordlevende nedbrytere har faktisk bakterier i tarmene sine som er spesielt utviklet til å bryte ned oksalsyre..! At noe er giftig for oss, betyr heldigvis ikke at det er giftig for alle. Naturen er fin sånn.

Etter at rabarbrabladene har blitt til jord, inneholder ikke jorda en haug med oksalsyre. Den inneholder karbon, hydrogen og oksygen. Dette kan etterhvert plantene nyttegjøre seg av. Et stort C2H2O4-molekyl kan de derimot ikke ta opp. Det blir som om vi skulle prøve å svelge et helt gresskar. Vi må dele maten vår opp i mindre biter vi også. Plantene kan derfor ikke ta opp giftstoffene fra andre giftige planter – og blir heller ikke giftige av å vokse i jord laget av giftige planter.

Når alt dette er sagt...

...så gjelder denne artikkelen kun gift fra giftige planter. Altså biologisk naturlig forekommende gifter, slik som oksalsyren. Gift i form av sprøytemidler (kjemisk-syntetiske giftstoffer) er en helt annen historie… Disse har vi dessverre ingen garanti for at skal brytes helt ned i løpet av komposteringsprosessen. Og historien har vist at selv om ett sprøytemiddel i teorien skal være trygt nok (når det brukes "riktig" og i "riktige" mengder...), ser vi nå at den samlede effekten av ulike sprøytemidler har potensiale for å være langt mer skadelig – gjerne på helt andre steder enn der middelet opprinnelig var ment å virke.

Du har kanskje fått med deg advarsler mot å bruke visse flytende organiske gjødselprodukter? Eller hørt om at husdyrgjødsel kan inneholde skadelige mengder plantegift? Det er pyralider det som regel er snakk om: Klopyralid og aminopyralid. Dette er hormonhemmende ugressmidler som forstyrrer utviklingen og veksten i ugresset, men også i grønnsaksplantene våre. Disse stoffene er blitt funnet igjen i både gjødsel, jord og kompost, og de fører til misvekst og skader på plantene.

Så, hvis hageavfallet ditt er giftig fordi du har sprayet det med gift, kan du dessverre ikke forvente at kompostering løser problemet. Usprøytede revebjeller derimot – de blir til aldeles utmerket jord.

// AS

Relaterte artikler

Lag bokashi av hageavfallet

Vi HAR ingen hagekompost, vi. Det er helt sant. Enda vi har en ganske stor kjøkkenhage og like mye avskjær og planterester som alle andre. Vi synes...

Kompostjord fra matavfall er ikke økologisk

Noen lurer på om jorden du lager av ditt eget matavfall vil bli økologisk? Vi spurte Debio og har fått svar. Kompostjord basert på mata...

10 ting du kan bruke for å lage god jord

Den beste måten å gjøre jorda god og næringsrik på er ved å tilføre organisk materiale i form av for eksempel plante...