Vi kan lære mye om vind, sol og temperatur i de forskjellige områdene i hagene våre om vinteren. Hvor tiner snøen raskest? Hvor får du mest vondt i fjeset når det er skikkelig iskaldt – og er det områder hvor det ikke er like ille og føles mer lunt? Hvor dannes det mest rim og frost? Hvilke planter får stadig frostskader? Har du noen planter som egentlig skulle vært på litt grensen i følge klimasonekartet, men som likevel greier seg utmerket? Eventuelt noen som egentlig burde klare seg, men som ikke tåler vinteren hos deg likevel? Hvor tiner snøen raskt, og hvor blir den liggende? Alle disse tingene kan fortelle deg mye om hvor du bør plante hva, eller om det er noen planter du kanskje burde vurdere å flytte på. Selvom du for eksempel bor i klimasone H4, kan det godt hende at en H3-plante vil stortrives langs sydsiden av huset. Eller at en H5-plante vil oppleve det rimelig utfordrende i vinden langs nordsiden. Er du usikker på hvilken sone du bor i kan du sjekke Hageselskapets klimasonekart her!
Du kan også lære mye om jorda di og hvor godt den drenerer, særlig når vinteren er på hell og det begynner å smelte. Følg med på hva som skjer. Har du områder med dårlig drenering blir det veldig raskt avslørt når snøen smelter, eller hvis du får en mild vinter med mye regn. Ta noen kjappe bilder der det danner seg mye is eller dammer, så vet du hvor du kanskje bør tilsette litt smågrus, sand og mer organisk materiale senere. Jorda i disse områdene er sannsynligvis ganske rå og kald, og er ekstra utsatt for å bli for kompakt ved mye tråkk – som igjen resulterer i at plantene vokser dårlig.
Vurderer du å anlegge noen ny stier? Eller et nytt blomsterbed eller rabatt? Kanskje du vurderer å utvide kjøkkenhagen med flere pallekarmer, sette opp et drivhus eller grave ut en dam? Bruk snøen! Tråkk eller måk opp stier og omriss av det du tenker, så får du enkelt testet ut hvor godt det fungerer. Føles avstandene og størrelsene riktige? Oppleves den nye stien som en omvei eller føles det naturlig å gå der? Blir det litt feil er det enkelt å flytte på snøen og prøve en annen variant. Bor du et sted med svært dyp snø må du selvfølgelig gjøre dette enten tidlig på vinteren eller vente til nok har rukket å smelte, mens i litt mindre snøtunge områder er dette en enkel og grei måte å teste ut ideer på.
Når alt bladverk har falt av får du kanskje betydelig mer innsyn enn du trives med, eller kanskje hagen bare virker litt grå og trist? Ta noen bilder og noter deg hvor det kunne vært fint med noe vintergrønt, så kan du løse dette når det går an å plante igjen. Du kan også enklere vurdere hvordan trær og busker bør beskjæres nå som du kan se alle greinene. Det kan være lurt å feste en liten ulltråd (i en sterk farge så du finner den igjen) på greiner du tenker å fjerne senere. Særlig er dette smart på planter som skal JAS-beskjæres (altså i juli, august eller september) og kommer til å være fulle av blader slik at greiene blir vanskeligere å få oversikt over.
Hvilke dyr får du besøk av og hvor går de? Snøen kan avsløre så mangt! Kanskje har rådyrene et fast tråkk gjennom hagen din, eller kanskje det viser seg at du får besøk av dyr du ikke visste at var i området? Bruk sjansen når det er sporsnø. Sjekk også nærme husveggene da mus og rotter helst sniker seg inntil dem. Slik kan du følge litt med på eventuelle skadedyr, og dessuten lære hvor det potensielt kan lønne seg å sette ut feller. Det er alltid lurt å være litt føre var, kanskje særlig i tettbygde strøk eller eldre hus som er utsatt for uønskede gjester.
// AS