1) La røttene stå igjen når du fjerner eller høster en plante
Kutt planten ved jordoverflaten og la røttene bli igjen under jorda. Det nærmeste området rundt planterøttene kalles "rhizosfære", og her er det rikt befolket av både mark, bakterier, sopp og andre organismer. Den biologiske aktiviteten i rhizosfæren er vesentlig større enn i jorda ellers, så når vi napper opp en plante med rota ødelegger vi de mest levende delene av jorda vår.
En av grunnene til at det er mest liv rundt røttene er fordi plantene bruker en betydelig mengde ressurser på å mate gunstige jordmikrober med væske som de skiller ut via røttene sine – blant annet aminosyrer og ulike sukkerarter. I gjengjeld hjelper jordmikrobene til med å mate og beskytte planten. Og til slutt, etter plantens død, blir de råtnende planterøttene god mat for nedbrytere som omdanner det til næringsstoffer nye planter kan ta opp igjen.
2) Bruk jorddekke
Dekk jorda godt med halm, gress, ull, tang, flis, finhakket hageavfall, løv, papp... Næringsfattige materialer som flis og papp har mest effekt med tanke på å hindre ugress, mens mer næringsrike materialer bedrer næringstilgangen i jorda. For å hindre ugress anbefales et dekke som er minst 3 cm tykt. Du bør også legge på nytt materiale flere ganger i løpet av sesongen. Jorddekket virker isolerende og hindrer både oppvarming og avkjøling. Dermed blir jordtemperaturen mye mer stabil selvom lufttemperaturen skulle svinge mye. Det er bra for både planter og mikroliv. Dekket fører også til gode forhold for meitemarken.
3) Unngå kunstgjødsel
Kunst- eller mineralgjødsel inneholder salter som kan skade jorda og mikrolivet. Dette kan du lese mer om her.
4) Unngå gift – alltid!
Det finnes mange flere nyttige insekter enn skadelige. Men plantevernmidler diskriminerer ikke – de dreper alt... Disse stoffene er også ofte vannoppløselige, som betyr at de trekker ned i jorda og forgifter jordlivet, og/eller reiser videre til vassdrag.
Visste du at cirka 75% av matproduksjonen vår er avhengig av insekter? Eller at over halvparten av alle fuglearter har insekter som hovednæringskilde? En stor og sunn insektspopulasjon er superviktig!
Nyttedyrene er også litt tregere til å formere seg enn skadedyrene. Gode hjelpere som edderkopper, snylteveps, marihøner, gulløyer og løpebiller for eksempel, blir ikke så fort skrekkelig mange. Mens bladlusa og kålormene tilsynelatende dupliserer seg fullstendig ubegrenset. Det vil altså si at når du sprøyter med gift og dreper skadedyrene (og tar med nyttedyrene i samme slengen), vil skadedyrene raskt etablere og oppformere seg igjen – mens byttedyrene uteblir. Edderkoppene og marihønene trenger betydelig lengre tid på å bli mange enn det lusa gjør. Slik blir dermed problemet større ved bruk av gift. Bekjemp heller skadedyrene mekanisk (for eksempel ved å bruke fysiske barrierer rundt utsatte planter, samt fjerne skadedyr for hånd), samtidig som du legger forholdene til rette for nyttedyrene.
Husk også på at mange produsenter navngir produktene sine slik at de skal høres mindre farlige ut. "Maurspray" og "maurmiddel" er gode eksempler. Det høres kanskje ut som at de kun er skadelig for maur? Leser du derimot litt nøyere på pakningen står det likevel at disse stoffene er "meget giftige, med langtidsvirkning for liv i vann". Maurmiddelet vet ikke hva som er maur eller ei. Det er giftig for alle.
5) La aldri jorda stå tom
Står pallekarmene dine tomme en stund? Da kan det være lurt å bruke fangvekster – altså planter du enten sår på høsten etter innhøsting, eller om våren for å dekke jorda rundt større planter med god plass mellom seg. Dette har mange viktige fordeler:
- Fangvekster binder karbon i jorda og bidrar med økt organisk innhold – som igjen er positivt for mikrolivet
- De hindrer erosjon og nitrogenavrenning
- Bruker du vekster med dype røtter får du også god hjelp til å løsne opp og lufte ut jorda
- Fangvekster gir mer variasjon i hagen, noe som kan tiltrekke seg flere ulike insekter og fugler, som igjen kan hjelpe deg med skadeinsekter
- Fangvekster gjør det vanskelig for ugress å etablere seg, litt tilsvarende hva vi ser ved bruk av jorddekke
- Ved bruk av fangvekster lager du små kolonier med masse liv i rhizosfæren, altså området rett rundt planterøttene
// AS