Du tenker kanskje ikke over at det daglig utkjempes kriger på huden din? Eller at millionvis av nesten usynlige hjelpere bor i tarmene dine og sørger for at du greier å hente ut de næringsstoffene du behøver fra maten du har spist. Eller at de samarbeider om å danne en beskyttende barriere på slimhinnene dine slik at sykdomsfremkallende mikrober ikke får etablert seg? Det er ganske fantastisk! Og når vi skjønner hva de gjør og hvorfor, er det også enklere å forstå hvordan både naturen og oss selv (og bokashi!) fungerer.
Kampen om tilværelsen
Mikroorganismer blir flere ved at de spiser seg dobbelt så store, for så å dele seg selv i to. Altså trenger de 1) nok næring, og 2) nok plass. Mikrobene er ikke bare passive mottakere som sitter og venter og håper på at det skal dukke opp nok mat. Da ville de blitt utkonkurrert på null komma svisj.
I nesten alle miljøer finnes det nemlig et stort antall mikroorganismer, og det finnes omtrent uendelig mange forskjellige arter av dem også. Det betyr at hvis du er en mikrobe, så har du omtrent uendelig mange fiender som kan angripe deg eller forsøke å presse deg ut – på like mange forskjellige måter. Det er et ganske tøft liv! Derfor har mikrobene utviklet forskjellige strategier for å sørge for at de får de ressursene de trenger.
Mikrobene slåss mot hverandre ved å produsere og slippe ut giftstoffer eller andre molekyler som enten svekker eller dreper motstanderne. Noen ganger er det en gruppe som vinner og ender opp med å dominere fullstendig, mens den svakere gruppen blir utryddet. Andre ganger kommer de til enighet om hvordan ressursene skal fordeles. Mikroorganismene kommuniserer nemlig konstant med hverandre, og kan både samarbeide og forme komplekse samfunn.
En av forutsetningene for fredelig sameksistens er at de kan spesialisere seg på forskjellige ressurstyper og dermed finne hver sin lille nisje. Du spiser én ting, og jeg spiser det andre. Hvis vi tar mikrobepopulasjonen i bokashistrø som eksempel, så ser vi at hver av dem har sin viktige oppgave, samtidig som de hjelper og påvirker hverandre (du kan lese mer i detalj om dette her). De lever i symbiose: Avfallsstoffene fra den ene blir mat for den andre. For eksempel spiser melkesyrebakteriene og aktinobakteriene stoffer som gjærsoppen i strøet frigir. Det fungerer fint for alle parter.
Det går også an at mikrobene slutter fred ved at de etablerer seg på litt forskjellige plasser. Du kan bo der, og jeg kan bo her. Det er vanlig i jord, for eksempel. Hvorvidt disse avtalene blir overholdt på sikt, avhenger dog av omgivelsene. Påvirkning utenfra kan raskt endre forholdene og maktbalansen. Endringer i temperatur eller pH, eller fysiske forstyrrelser som graving i jorda, kan fort snu alt på hodet og det må utkjempes nye kriger.
De "snille", de "slemme" og dilterne
I mikroorganismenes verden finnes det ganske ulike typer mikrober. Veldig forenklet kan vi si at det finnes én liten gruppe med dominante "snille" mikrober. De regenererer og bevarer. Dette er kategorien som de Effektive Mikroorganismene vi bruker i bokashi havner innunder. De kan forhindre nedbryting både direkte og indirekte, og når de har overtaket vil de derfor ha en sykdomshemmende effekt. Det er bra for både planter og jord, men også for dyr og mennesker.
Den andre gruppen er dominante degenerative og råtedannende mikrober. De oppfører seg helt motsatt: De fremmer nedbryting. Dette er også en liten gruppe. Vi kan kalle dem "slemme" eller "dårlige", men det er litt urettferdig, for mange av dem er egentlig minst like viktige som de "snille" – det er bare litt vesentlig at de ikke får overtaket på feil plass! Da kan de nemlig produsere skadelige stoffer eller føre til sykdom.
Til slutt er det en stor gruppe med nøytrale og opportunistiske mikrober. De følger det såkalte dominanseprinsippet. Det vil si at de ser an situasjonen og henger seg på vinneren. En typisk saueflokk som velger minste motstands vei, altså.
I naturen pågår det en konstant maktkamp mellom de "snille" og "slemme" mikrobene. De nøytrale mikrobene venter på at noen får overtaket, og så tilpasser de seg, følger eller imiterer vinneren. Når vi tilsetter Effektive Mikroorganismer, enten vi har bokashistrø i matavfallet eller sprayer epletreet med Microferm, tilfører vi dominante "snille" mikrober slik at de får overtaket – og de nøytrale mikrobene dilter etter.
Mikrober med bevarende (og fermenterende) effekt konserverer og foredler matavfallet. For eksempel blir karbohydratene i avfallet ditt omdannet til alkoholer og syrer, som igjen er naturlige konserveringsmidler. Det er på grunn av dette at bokashi er så stabilt og innholdet ser nesten likt ut selv om du lar bøtta stå i et helt år. Vi skaper et stabilt og positivt miljø, og sørger for at skadelige og råtedannende mikrober ikke får etablert seg eller tatt over styringen.
// AS