For hobbysnekkeren
Vi bygget ny kjøkkenhage, av pallekarmer med innhegning mot rådyr. Det var viktig for oss å finne en form og konstruksjon som er fleksibel, slik at vi enkelt kan utvide, og eventuelt bytte ut pallekarmer på sikt. Pallekarmer varer ikke evig, selv om du kan forlenge levetiden noe ved å lakke dem og kle dem med tykk byggeplast eller bobleplast på innsiden, slik at treverket beskyttes mot den fuktige jorden.
Men vi vil ha mer! Det tar i alle fall én dyrkingssesong å lære området å kjenne i praksis: Hvor tidlig kommer solen egentlig over hustaket til naboen? Hvilket er det luneste og mest solfylte hjørnet av kjøkkenhagen, og hvor er potensialet størst?
Året etter utvidet vi med en ekstra krok på sørsiden. Slik fikk kjøkkenhagen også en mer levende form, synes vi; organisk, på en måte. Vi ser allerede enda flere muligheter, naturligvis. Det får bli neste år.
... og hans kone
Den som ikke er riktig så nevenyttig (mann eller kone), får finne på noe annet. Av og til er hobbysnekker’n opptatt, og hobbygartner’n må klare seg selv. Det gjør hun: Ferdige drivbenktopper på toppen av frittstående pallekarmer er det enkleste.
Vi dyrker varmetålende planter som basilikum, koriander, squash og agurk i kaldbenker hele sommeren. Selv med gode lufteåpninger, har bambi latt dem være i fred så langt.
Men en del planter liker ikke så mye varme; salater for eksempel. Til disse har vi laget rådyrbeskyttelse av gummiert netting, plantebøyler (sånne til å støtte høye planter med) og et par kroker festet til pallekarmen. Bøylene plasserte vi slik at bøyen vender innover i pallekarmen, da kan netting-tunnelen hvile på disse.
Først klippet vi til en passe bred remse av nettingen med avbitertang. Den festet vi med stiftemaskin som et ”gjerde” rundt pallekarmen. Deretter målte og klippet vi til ”tunnelen”, stiftet den fast på den ene langsiden, trakk den over bøylene og hektet den på krokene som vi skrudde inn på motsatt langside. Slik blir det enkelt å åpne og lukke tunnelen når vi skal jobbe inni der: Vi hekter den bare av krokene og ruller den sammen oppå bøylene.
Visst blir det en luke i hver kortende, hvor stor avhenger av høyden på gjerdet og bøylene, naturligvis. Vi hadde lyst til å teste og satset på høye bøyler og en aldri så liten åpning der. Ville det holde? Vi følte oss rimelig sikre på at rådyrene ikke kom til å være komfortable med å stikke hodene sine inn gjennom luka, og risikere å bli sittende fast.
Det har holdt! Noen uker senere vokser både bataviasalat og romanosalat friskt og i fred i pallekarmen. Ettersom vi har litt høyde på tunnelen, har vi kostet på oss noen sommerblomster bakerst også. Til ære for bier og humler, som vi gjerne vil at skal bestøve gresskarplanten i drivbenken rett bak.
Kålmøll og andre innsekter
Kålmøllen er minst like utfordrende som rådyra dette året. I pallekarmen ved siden av har vi for andre og tredje gang denne sesongen forsøkt å dyrke grønnkål og ruccola og new zealandsk spinat, den siste gangen under fiberduk fra start. Kålmøll legger egg gjennom fiberduken dersom den blir liggende nedpå plantene. Nettingtunnelen gjør at vi unngår dette; vi trekker fiberduken over tunnelen og fester den godt mot kanten av pallekarmen. Lurt, trodde vi. Men til ingen nytte. Duken er stiftet stramt fast i den ene kort-enden og et stykke frem på langsidene; likevel har det ikke vært stramt nok, eller tett nok. I motsatt ende må vi kunne løfte på fiberduken for å komme til, og har festet den med plank og steiner etter beste evne. Men både kålmøll og ditto fluer har funnet veien inn og forsynt seg og lagt egg. Igjen. Det er forbasket. Dessuten er fiberduk noe styr når vi skal vanne og gjødsle med bokashivæske, synes vi. Det må da finnes noe bedre?
Kanskje. Nå har vi bestilt et par insektnett til tvillingvogn! De har strikk rundt kanten nederst, og er mye enklere å ta av og på. Kanskje det funker? Vi dusjer også både planter og nett/duker med grønnsåpevann.