Eureka! For en oppfinnelse jeg selv synes jeg har gjort her. Å bruke Loop som gull-bøtte er bare så lurt, i følge meg selv.
Jeg elsker å ta vare på alt som kan bli til jord og gjødsel som vi selv produserer i egen hage og eget hjem. Dette innebære også at jeg ønsker å ta vare på de næringsstoffene som den største «bokashi-bøtta» i husholdningen produserer, nemlig meg selv. Kroppen vår fungerer jo faktisk på samme måte. Vi mater på med mat, får bakteriene i magen til å bryte det ned i det lufttette miljøet med god hjelp fra magesyren, og vi kan daglig «tappe av» en utrolig næringsrik væske – urin.
Urin inneholder en veldig god sammensetning av de viktigste næringsstoffene som er perfekt sammensatt for plantevekst. Naturen har jo ordnet dette sånn, vi spiser planter og gir næringen tilbake så nye planter kan vokse frem og holde dette utrolige kretsløpet i gang.
Gudegaven biokull
Biokull er også en gudegave til hagen. Det sies at et kullstykke på størrelse med en plomme har like stor overflate som en fotballbane, fordi kull er så porøs at det har «overflater» på kryss og tvers inne i selve stykket. Her elsker bokashimikrober og gjødsel å hekte seg fast. Biokull kan holde på væske tre ganger sin egen vekt og tar lett til seg næring og vann og holder på det. Som en svamp. Biokull må derimot «lades» med noe næringsrikt før det tilsettes jorden, ellers vil det ha negativ effekt på den – det vil stjele næring og vann til det blir mettet. Vi vet at biokull er bra å ha i bokashibøtta. Men biokull og urin er også perfekt match, spesielt om de har med seg på laget sine venner bokashimikrobene.
Nå i sommer har vi nok med å ha de klassiske bøttene i sving. Da ble mine Loop stående alene og ubrukt. Da var det jeg fikk ideen. Hva om jeg fyller Loop med biokull og setter den på badet? Som sagt som gjort.
Nyttige produkter:
Slik gjør jeg når jeg lager svart gull
Nå har jeg en Loop stående på badet som jeg tisser oppi. (Kun nr. 1 altså). Den er jammen ikke så verst å sitte på heller, stabil og god. Bøtta er fylt opp halvveis med biokull som ligger nedi risten. Når jeg er ferdig, sprayer jeg to-tre dusj med utblandet mikroferm (jeg kan også bruke bokashistrø) og presser lokket på. For den som har kjent lukten av gammelt urin en varm sommerdag, vet at det stinker ikke roser akkurat. Og det er dette som er så utrolig. Denne miksen lukter altså forsvinnende lite. Mindre enn når vi åpner en bokashi-bøtte. Selv etter en uke med påfyll, stående varmt på badegulvet så må jeg sette nesa nedi for å kjenne lukten. Både biokull og bokashimikrober har en fantastisk luktreduserende egenskap – men jeg er forundret over hvor mye det faktisk utgjør. Og jeg synes det går bra å la den stå på badet en uke og bare fylle på ved behov. Dette er veldig arbeidsbesparende, sammenlignet med å måtte fly ut og bruke gullvannet umiddelbart, fordi urin lagrer veldig kort ellers før det begynner å stinke.
Ok, det kan komme litt lukt når jeg presser på lokket, men det lukter ikke verre enn etter at man har vært på do – det lukter ikke død og fordervelse, dessuten er ventilasjonen på badet vanligvis så god at lukten forsvinner raskt. Og familien har ikke klaget – og det er de vanligvis ikke så beskjeden på å gjøre!
Lader i to uker
Pen å se på er Loop også. Den ser jo bare ut som en stilig søppelbøtte. Og siden den er lufttett så lukter den altså ingenting mellom turene. Jeg fyller den gjerne opp, så biokullet blir heldekt med «væske». Jeg fyller også gjerne opp med overskudd av bokashivæske også. Også lar jeg den stå i minst to uker slik at kullet er skikkelig mettet med næringen. Jeg setter den utendørs til dette så lenge temperaturen tillater det. Til vinteren må jeg finne meg et sted innendørs å sette den.
Slik bruker jeg det
Når det har gått to uker løfter jeg innerbøtta ut og lar kullet rinne av seg. Væsken blander jeg ut som jeg ville gjort med urin 1:10, kanskje litt svakere om jeg har hatt i mye bokashivæske, og gjødsler i kjøkkenhagen/hagen med. Både stauder, rabarbra og gressplenen vil elske dette gjødslet spedd ut 1:10 med vann. (Gjødsle med maks en liter per kvm per gang).
Kullet graver jeg ned i grunne diker i jorden, bare så kullet skal komme litt ned og ikke ligge oppe i dagen og tørke. Nå har dette bedet fått tilskudd av næring som kanskje vil vare i flere desennier i denne jorden, for ikke å si hundrevis av år som er nedbrytningstiden til kull. Aktivt biokull vil være som en næringsbank som avgir næring når plantene trenger det, men tar opp igjen næring når plantene dør og avgir det, og holder på det i lang tid. Biokull er en buffer i jorden som hindrer næringslekkasjer.
Du kan selvsagt også bruke en vanlig bøtte med tett lokk til dette, men fordelen med Loop synes jeg er at den har gode avrundede kanter som ikke skjærer opp i rumpa når jeg sette meg, samt at den er diskret, pen på badet, den er veldig lufttett og kommer med denne risten som gjør at jeg kan løfte ut kullet.
Med urin, bokashimikrober og Loop kan du komme enda nærmere å produsere mer næringsrik gjødsel selv.
PS: jeg synes faktisk dette er vel så renslig å håndtere (siden det også lukter så svakt), sammenlignet med både bokashi, neslevann og hestemøkk. Men god hygiene følger med håndtering av alle typer gjødsel.